Stillehavsøsters

Stillehavsøsters har etablert seg langs kysten vår.
I januar – mars 2022 gjennomførte Moss kommune et prosjekt for å redusere antall østers langs kysten i Råde og Moss. Bekjempelsen foregikk vinterstid og ved lavvann.
Det ble observert at østersen sitter på steiner som dukker opp når vannet er lavt. I dette prosjektet ble de knust manuelt ved hjelp av stenger som støtes mot skjellene. I løpet av vinteren vil skallene slipes av vann og bølger, slik at de ikke blir altfor skarpe når våren kommer. Det er estimert at cirka 100 000 skjell er knust i dette prosjektet. Skjellene satt som regel så hardt at det er vanskelig å plukke skjellene og f.eks. bruke dem til mat.

Skjærgårdstjenestens kartlegging viser at det er mest skjell i bukter der det er fjell, og på grunt vann der det ikke er hardt vær. Det er funnet lite skjell på en typisk sandstrand med mye vann i bevegelse. Det er få skjell dypere enn 3 meter. 

Kartlegging stillehavsøsters høst 2022

Det er også gjort en kartlegging ved Taralden, ved Eldøya og i Rambergbukta, som alle er naturvernområder. Her ble det ikke foretatt en bekjempelse vinteren 2022. NIVA gjennomførte kartleggingen. NIVAs vurdering er at det var noe mindre forekomster av stillehavsøsters i disse tre verneområdene sammenlignet med det som observeres i andre områder i Oslofjorden. I de senere årene er det i Norge observert en økning i antall stillehavsøsters som vokser direkte på fjellbunnen, sammenlignet med de første årene arten ble funnet i Norge, da de nesten utelukkende ble registrert i bløtbunnområder. Dette stemmer overens med det Skjærgårdstjenesten observerte vinteren 2022.
Les mer i Moss komme sin rapport på bekjempelse av stillehavsøsters 2022. (PDF, 2 MB) 

Les mer om stillehavsøsters i artsdatabanken

Mink

Mink er en nord-amerikansk art som ble innført til Norge i forbindelse med pelsdyroppdrett. Grunnet rømminger fra minkfarmene, etablerte minken seg i Norges natur.
Den liker seg gjerne ved vann og vassdrag, og i skjærgården. Minken lever blant annet av eggene fra kolonihekkende sjøfugl. Mink er et rovdyr og kan true lokale dyrebestander, spesielt fugler og små pattedyr. På grunn av dette er det et forvaltningsansvar å redusere bestanden av mink for å begrense skadene de kan påføre det lokale økosystemet.

Rovbasen viser at det er skutt to mink på Taralden og to på Eldøya i 2017, samt at én er tatt i felle på Revlingen høsten 2022. Det står nå en felle på Taralden og to feller på Revlingen. Det er meldt fra Statens Naturoppsyn at det framover blir flere kontroller knytta til mink.
Det er Statsforvalteren som har forvaltningsansvar for mink i Norge.

Les mer om mink i artsdatabanken

Hummerfredningsområdet i Mossesundet 

I Mossesundet ble det satt av et fredningsområde for hummer i 2020. Det er en kvadratkilometer i fredningsområdet som er egnet leveområde for hummer.
I oktober 2022 ble det gjennomført en sjekk på hummerstatus i fredningsområdet. Vi vet ikke status på antall hummer før fredningsområdet ble etablert, statussjekken er derfor gjort opp mot hummerbestanden i Gullholmsundet hvor det er kjent at det er mye hummer. Kartleggingen og undersøkelsen av hummerfredningsområdet anbefaler at andre områder i Moss vurderes som reservat i tillegg til, eller som erstatning for, det etablerte fredningsområdet i Mossesundet.

Et nytt område må i så fall ha mer egnede bunnforhold og bedre forutsetninger for å gi ønsket  effekt for omkringliggende områder. Arbeidet med denne vurderingen vil igangsettes. 

Helhetlig plan for Oslofjorden har som mål å etablere et hummerfredningsområde i hver kommune rundt Oslofjorden.

Les mer om hummer i artsdatabanken
 

Fredningsområde for hummer i Moss

I fredningsområdene er det forbudt å fiske med redskap som kan fange hummer. – Vedtaket har bare positive effekter for en sårbar hummerbestand, sier Siri Meling, regiondirektør i Fiskeridirektoratet region Sør.

Positive effekter ved fredningsområder:

• Forskning i fredningsområdene viser positive effekter på bestanden av hummer i områdene.
• Det er betydelig flere og større hummer i fredningsområdene. Alders- og størrelsessammensetningen av bestanden vil også bli mer naturlig siden fisketrykket fjernes.
• Hummeren er større og hunnene bærer dermed flere og større egg, noe som igjen gir flere og større larver med bedre evne til å overleve.
• De større hunnene bærer oftere egg. Studier på eksisterende fredningsområder har vist at man kan forvente opp mot en tredobling i produksjonen av egg og larver i disse områdene sammenlignet med fiskede områder.
• Hummerlarver driver med strømmene og bidrar dermed til rekrutteringen utenfor fredningsområdene.
• Det foregår en viss utvandring av større hummer fra fredningsområdene. Dette kan ha positive effekter på fisket utenfor.

Utvalgte naturtyper

Ålegras og bløtbunnsområder er to viktige naturtyper i Oslofjorden.

Ålegrasenger er undervannsenger bestående av ålegras, som er en viktig art for kystens økosystemer. Ålegrasenger gir viktig gyte- og oppvekstområde for mange marine arter, og er derfor en viktig naturtype å ta vare på. På grunn av menneskelige inngrep som båttrafikk, sjøfylling og utbygging, er ålegrasenger truet i Oslofjorden og mange andre kystområder i verden.

I 2010 ble det gjort et kartleggingsarbeid av ålegrasenger i Moss. Denne kartleggingen ble gjentatt i 2022. I Moss ble det identifisert syv ålegrassamfunn med «svært viktig» eller «viktig» verdi. I en ny undersøkelse utført av NIVA ble det observert ålegras i seks av de syv registrerte forekomstene. Disse forekomstene er fordelt på tre hovedområder:

1. Løvikholmen, Kulpe og Kambobukta
2. Rosnes og Mossesundet
3. Søly

Resultater av kartleggingen viste at ålegrasengene generelt har gått tilbake siden 2010. Moss kommune

Det viktig at ålegrasenger bevares. Dette gjør Moss kommune i all hovedsak gjennom reguleringsarbeidet. Moss kommune må gjøre en vurdering på om vi skal rehabilitere ålegrasengene ved å plante nytt. Brygger er konstruksjoner som gir skygge og båttrafikk, noe som er negativt for bevaring og utvikling av ålegrasengene. Ved Kulpe er det en ålegraseng som har verdi A, den eneste vi kjenner til i Moss med denne verdivurderingen. Det bemerkes at det nå skal etableres en brygge i nærheten av denne ålegrasenga.

Les mer om ålegressfamilien i artsdatabanken

Bløtbunnsområder er områder med mykt, uorganisert bunnsubstrat, som sand og mudder, og er også en viktig naturtype for kystens økosystemer. Bløtbunnsområder gir habitat for mange marine arter, inkludert skjell, krabber og fisk, og er en viktig næringskilde for mange fugler og pattedyr. Bløtbunnsområder kan også bidra til å redusere erosjon og oversvømmelser ved å absorbere bølgeenergi.

Bløtbunnsområder i Oslofjorden er truet av menneskelig aktivitet, særlig gjennom mudring, sjøfylling og forurensning. En del av disse områdene har også blitt påvirket av fremmede arter, som kan forstyrre det naturlige økosystemet. I dag er det flere overvåknings- og restaureringsprosjekter pågår for å beskytte og bevare bløtbunnsområder i Oslofjorden.

Marine kulturminner

Moss har en historie som sjøfartsby, naturlig nok med beliggenhet ved Oslofjorden. Moss jernverk produserte bl.a. utstyr til skip, som propeller og ror, og bygninger knyttet til produksjonen lever i dag. Konvensjonsgården ved mossefossen er nok den mest kjente, i tillegg til arbeiderboligene på Verket. Kanalen i Moss ble bygget på 1800-tallet og ga skipene tilgang til bl.a. Moss jernverk. På Mossesundets vestside, Jeløy, ble Moss Verft etablert i 1870 og holdt på med skipsbygging helt til 1987. I den perioden ble det bygget over 200 skip. I dag er det Aker Solution som holder til på stedet, og de produserer store undervannskabler, bl.a. til oljebransjen.

I Oslofjorden utenfor Moss ligger det også flere skipsvrak. Det mest kjente i dag er kanskje Nordvard, et tysk forsyningsskip som ble bombet under 2. verdenskrig. Det lekker til stadighet olje fra vraket, og høsten 2022 og vinteren 2023 er det aksjon for å fange opp olje slik at den ikke forurenser.