Utgangspunktet er fri ferdselsrett for allmennheten i strandsonen langs sjøen, så lenge området er definert som utmark. Hele befolkningen skal ha god tilgang til strandsonen. Lovverket er det viktigste virkemiddelet for å oppnå dette.  Friluftsloven sikrer ferdselsretten, mens arealbruken styres av plan- og bygningsloven. 

Etter plan- og bygningsloven er det et generelt byggeforbud i 100-meterssone langs kysten som har som formål å sikre allemannsretten.  

I en del områder kan det være vanskelig få tilgang til strandsonen på grunn av private veier, stengsler, hus og hytter. Noen av disse tiltakene er lovlig oppført, mens andre tiltak er satt opp uten tillatelse fra kommunen. 

Formålet med prosjektet er å få fjernet tiltak og privatiserende hindringer som er satt opp/etablert uten tillatelse.   

Vi er i oppstartsfasen på vårt flerårige prosjekt der vi skal kartlegge og følge opp privatiserende tiltak i strandsonen som ikke er godkjent etter plan- og bygningsloven eller friluftsloven. 

Har du en brygge, platting, flaggstang, et skilt eller annet tiltak på eiendommen din som du lurer på om er godkjent eller ikke? Du kan selv sjekke dette i kommunens arkivsystemer. 

Rygge og Moss kommuner har hatt flere ulike arkivsystemer gjennom historien. Du må derfor søke i flere ulike historiske baser for å se alt som er omsøkt på eiendommen din.   

Slik finner du frem:

Det i 2023 kartlegger vi Larkollen og Kurefjorden, området markert i kartet nedenfor fra slutten av mai til ut august. Vi sender ut SMS til alle registrerte eiere i området som skal vi vil besiktige i 2023. Arbeidet gjennomføres fortløpende og vil ikke kunne angi et konkret tidspunkt for kartleggingen på hver eiendom.  

I 2024 planlegger vi å kartlegge Jeløy og Årefjorden, for så å kartlegge resterende kystområder i 2025.

Område som kartlegges i 2023 Moss kommune

Tiltak i plan- og bygningsloven er omtalt i lovens § 1-6.
«Med tiltak etter loven menes oppføring, riving, endring, herunder fasadeendringer, endret bruk og andre tiltak knyttet til bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt terrenginngrep og opprettelse og endring av eiendom, jf. § 20–1 første ledd bokstav a til m. Som tiltak regnes også annen virksomhet og endring av arealbruk som vil være i strid med arealformål, planbestemmelser og hensynssoner.» 

Friluftsloven § 13 omtaler stengsler: "Eier eller bruker av grunn må ikke ved stengsel eller på annen måte vanskeliggjøre ferdsel, opphold, bading eller høsting som er tillatt i denne lov, med mindre det tjener hans berettigete interesser og ikke er til utilbørlig fortrengsel for allmenhetens utøvelse av allemannsrett." 

Stengsler kan være fysiske hindringer som gjør det vanskelig å passere, for eksempel hekker og gjerder, selv med port. Stengsler kan også være objekter som gjør at allmennheten vegrer seg for å ferdes på områder der de har ferdselsrett. Dette er psykiske stengsler, og flaggstenger, skilt, utemøbler, blomsterpotter, gressplen og steinsetting er eksempler på psykiske stengsler. Stengsler er ulovlige dersom stengslets hovedformål er å hindre folk i å bruke allemannsretten. 

Du har anledning til å søke om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven i ettertid.

Det blir stilt samme krav til søknader som er ettergodkjenninger på oppførte tiltak og det er kravene i nåværende plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter som gjelder. Vi vil behandle en søknad om tillatelse i ettertid som om tiltaket ikke var oppført. Det skal mye til å få tillatelse til å bygge i 100-metersonen. Se avsnitt om regelverk for eiendommer som ligger i 100-metersonen.  

Alternativt kan du fjerne tiltaket selv og sette området tilbake til godkjente situasjon. 

Dersom vi registrerer tiltak på eiendommen din som ikke er omsøkt etter plan- og bygningsloven vil vi følge opp dette etter prosedyrer beskrevet i kommunens plan for ulovlighetsoppfølging etter plan- og bygningsloven.  

Først ber vi om en redegjørelse fra deg som eier. Du kan i en slik redegjørelse informere oss om din oppfatning av forholdet. 

På bakgrunn av informasjon i din redegjørelse vil vi vurdere om det er grunnlag for å varsle pålegg om retting og tvangsmulkt. I et varsel om pålegg om retting vil du få en frist for frivillig retting av tiltaket som er avdekket. En slik frivillig retting er at du søker om tiltaket i ettertid eller at du fjerner tiltaket.  

Om vi ikke får inn dokumentasjon på frivillig retting vil vi fatte vedtak om pålegg om retting og vedta en tvangsmulkt som vil påløpe dersom du ikke retter innen en gitt frist.  

Du har rett til å klage på et slikt vedtak. Klagefristen på et vedtak er tre uker etter vedtaket er fattet.

Vi skiller mellom strandsone og 100-metersone mot sjø. Disse avgrensningene vises i kommunens kartløsning. Det er ulike bestemmelser som gjelder for strandsonen og 100-metersonen. 

I 100-metersonen mot sjø er det i utgangspunktet et totalt byggeforbud. Unntaket er der det er regulert til bebyggelse i en reguleringsplan.  Om du ønsker å bygge noe i 100-metersonen må du søke om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelse pkt. 8.1.
100-metersonen er ofte avsatt til LNF-formål (Landbruks-, natur- og friluftsområde) i kommuneplanen. Du vil derfor måtte ha dispensasjon fra formålet i kommuneplanen i tillegg.  

Det er ingen som har krav på å få dispensasjon. Å fravike lov eller gjeldende planer skal ikke være en kurant sak. Dette må både være grundig og faglig begrunnet.  

Strandsonen kan både være regulert i reguleringsplan og ikke regulert. Hva som er lov i strandsonen avhenger av området er regulert eller ikke.  

Det er ikke nødvendig å være tilstede på eiendommen under kartleggingen. Kartleggerne fra kommunen vil kun gå over eiendommen og registrere tiltak/hindringer ved å ta bilder. Kartleggerne skal ikke gjøre noen vurdering av om eventuelle stengsler/privatiserende tiltak på eiendommen er i strid med lovverket. 

Våre kartleggerne skal kun registrere og ta bilde av alle tiltak og hindringer på eiendommen. De tar ikke stilling til om tiltaket er godkjent eller ikke.  

Kommunen har ansatt sommervikarer/sesongarbeidere som skal kartlegge strandsonen. Disse jobber ikke fast i kommunen. Kartleggerne skal ikke gjøre noen vurdering av om eventuelle stengsler/privatiserende tiltak på eiendommen er i strid med lovverket. 

Kommunen skal selv kartlegge områdene og har tatt stilling til hvilke type tiltak og hindringer som skal registreres. Det er denne kartleggingen og registreringen som vil følges opp gjennom prosjektet. 

Dersom du ønsker å melde inn mulige ulovlige tiltak eller hindringer kan du gjøre dette på lik linje som vi mottar andre slike bekymringsmeldinger. Du kan sende oss en henvendelse vi eDialog, der du oppgir adressen for forholdet  og beskriv det du ønsker å melde om. Legg gjerne ved bilder.  

Vi minner om at alle innkommende meldinger til kommunen i utgangspunktet er offentlig og vil publiseres på våre postlister og innsynsløsninger. for meldinger etter plan- og bygningsloven er det enkelte unntak fra dette.