Stolpediagrammet viser nedgangen i direkte klimagassutslipp. Utslippstallene i perioden 2016 - 2021 viser en reduksjon på 30 prosent i direkte klimagassutslipp
De ferske tallene fra klimagassregnskapet fra Miljødirektoratet viser at hvis vi sammenligner med nivået i 2016 er klimagassene redusert med 30 prosent. Da er vi gått på vei mot målet i kommunens klimaplan om 60 prosent innen 2030!
Veitrafikk, sjøfart og industri
I Moss er det innenfor veitrafikk, sjøfart og industri vi har størst utslipp, og går vi nærmere inn i klimagassregnskapet ser vi at det er fra industrien utslippene har gått mest ned.
- I 2021 ser vi full effekt av energikildeskiftet hos Rockwool, som høsten 2020 la om fra fossilt brensel til elektrisk smelteovn. Energiskiftet og satsningen til Rockwool bidrar i stor grad til at Moss kan oppnå sine mål om 60 prosent klimagasskutt innen 2030, kommenterer avdelingsleder for natur, klima og bymiljø, Cecilie Kildahl.
Utslipp fra personbiler går rett vei
Det er veitrafikken som er den største utslippskilden i Moss. Bussene går i stor grad på biogass og har lave utslipp, mens det er stort potensiale for å kutte utslipp både i personbiltrafikken og på tungtransport.
Østfold kollektivtrafikk
Det er veitrafikk som er den største utslippskilden i Moss, som i 2021 stod for 39 prosent av utslippene. Sammenligner vi i med tall fra 2009 og 2016 har utslippene sunket.
- Utslipp fra personbiler har sunket med åtte prosent fra 2020 til 2021, mens utslipp fra tunge kjøretøy har økt med fire prosent i samme periode. Totalt har utslippet fra veitrafikk sunket 824 tonn CO2-ekvivalenter fra 2020 til 2021, noe som utgjør en prosent av utslippene fra veitrafikken. Hovedårsaken til kutt i personbiltrafikken er trolig mer energieffektive personbiler, og mindre fossilt drivstoff fordi det er flere som kjører elbil, forklarer Kildahl.
Kildahl understreker at hvis vi skal vi få ned utslippene for veitrafikk, er vi avhengig av teknologiutviklingen – både for personbiltrafikk og tungtransport. Det at det ikke skal selges flere dieselbiler i Norge fra 2025 vil bidra positivt.
Kollektivtransporten i Moss har lave klimagassutslipp. Bussene går i stor grad på biogass, og togene på strøm.
Sjøfart - miljøsatsing vil gi resultater
Moss har en lang kystlinje, og sjøfarten i kommunen bidrar til store klimagassutslipp. Moss-Horten ferga står for de største utslippene lokalt i Moss.
Bastø-Fosen har i dag tre elektriske ferger i drift. I dag går de i såkalt hybrid-modus – det vil si en kombinasjon av elektrisitet og diesel. En av dem har vært i drift siden mars 2020, og de to andre siden mai 2022. Bastø-Fosen har som mål at de elektriske fergene skal gå på 100 prosent elektrisitet i løpet av våren 2023.
- Miljøsatsingen til Bastø Fosen vil bidra til å få utslippene ned, forklarer Kildahl.
Utslippskategoriene i klimagassregnskapet
Det er ni forskjellige utslippskategorier i klimagassregnskapet Miljødirektoratet utarbeider. Her ser du fordelingen i Moss kommune for 2021.
Det er ni forskjellige utslippskategorier i klimagassregnskapet Miljødirektoratet utarbeider. Her ser du fordelingen i Moss kommune for 2021.
I klimagassregnskapet bruker Miljødirektoratet ni forskjellige kategorier, eller sektorer, se diagram og fordeling for Moss til høyre.
Som vi har vært inne på over er det kategoriene veitrafikk, sjøfart samt industri, olje og gass som står for mest klimagassutslipp i Moss. Nedenfor finner du en kort beskrivelse av de andre kategoriene. Fordelingen mellom kategoriene ser du i diagrammet.
- Oppvarming:
Det ble innført forbud mot bruk av mineralolje (fossil olje) til oppvarming av bygninger fra 1. januar 2020, og innen denne kategorien vil det derfor være tilnærmet nullutslipp i 2030.
- Avfall og avløp:
Vi ser en reduksjon på 13 % av klimagasser fra deponi fra 2020 – 2021. Statistikken omfatter utslipp fra biologisk behandling av avfall, og utslipp fra avløp og avløpsrensing. I Moss er utslipp fra deponi/avfallsplass som den største bidragsyteren. På Solgård Avfallsplass har vi et deponigassanlegg. Det er litt komplisert, men kort fortalt består anlegget av horisontale brønner spredt utover deponiet. Disse brønnene er satt under undertrykk slik at gassen som dannes i deponiet skal samles opp. Brønnene fører gassen til en samlestasjon hvor gassen blir videresendt til energigjenvinning eller brent i fakkel. Ved fullstendig brenning omdannes CH4 (metan) til CO2 og vann. CO2 som da slippes ut er å regne som klimanøytral.
- Jordbruk:
Utslippene er knyttet til biologiske prosesser i husdyrene, gjødsla og dyrkingsjorda som fører til dannelse av metan og lystgass. I Moss er det i denne kategorien størst utslipp fra jordbruksarealer. Innenfor landbruk er det mange som har gjort tiltak knyttet til energieffektivisering og bytte av energibærere fra fossil til fornybar.
- Energiforsyning:
Sektoren energiforsyning omfatter utslipp fra elektrisitetsproduksjon, avfallsforbrenning og fjernvarme unntatt avfallsforbrenning. I Moss er det et stort nettverk av fjernvarme, som i stor grad er fornybar, så her har vi små utslipp.
- Luftfart:
Utslippsregnskapet for luftfart inkluderer utslipp fra fly og helikoptre som lander eller tar av fra norske landingsplasser. Forsvarets utslippsstatistikk ikke er med i statistikken, så de reelle tallene i denne kategorien kjenner vi ikke.
- Annen mobil forbrenning:
Sektoren omfatter utslipp fra bruk av avgiftsfri diesel og bensin til ikke-veigående motorredskaper som traktorer, anleggsmaskiner og snøscootere. Avgiftsfri diesel brukes blant annet i næringer som jordbruk, skogbruk og bygg og anlegg. Sektoren omfatter også maskineri som benyttes av private husholdninger.
Om Miljødirektoratets klimagassregnskap for kommuner
Klimagassregnskap for kommuner er en nettjeneste fra Miljødirektoratet som viser utslippene til alle kommuner og fylker i Norge.
- Tjenesten viser utslippene som skjer innenfor kommunens grenser, fordelt på 47 forskjellige utslippskilder (ni hovedsektorer).
- Kildeinndelingen er i hovedsak den samme som blir brukt i det nasjonale utslippsregnskapet som beregnes av Statistisk sentralbyrå (SSB), men inndelingen er mer aggregert.
- SSB, Kystverket, Eurocontrol og Nilu er viktige leverandører av data og utslippsberegninger for enkeltkilder, sammen med rapporterte utslipps- og energitall fra virksomhetene til Miljødirektoratet.
- På grunn av ulike datakilder og avgrensninger kan ikke det kommunefordelte og det nasjonale klimagassregnskapet sammenlignes direkte.
- Tjenesten har også en egen side som viser utslipp og opptak fra skog og annen arealbruk. Disse beregningene vil etter planen oppdateres i løpet av 2022. Trykk her for å komme til tjenesten.
- I tillegg finnes det flere effektkalkulatorer der kommunene kan beregne klimaeffekten av forskjellige klimatiltak.
Kilde: Miljødirektoratet
Mer informasjon
Det vil bli gitt en utfyllende presentasjon av Miljødirektoratets klimaregnskap for Moss kommune i utvalg for Landbruk, samferdsel natur og miljø 9. mars. Du kan følge møtet på nettsiden: Se politiske møter direkte