Skolen skal sørge for at elevene har det trygt og godt på skolen og på SFO
Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring. For å sikre elevene denne retten, har skolen en aktivitetsplikt etter opplæringsloven § 12-4. Formålet med aktivitetsplikten er å sikre at skolene handler raskt og riktig når en elev ikke har det trygt og godt på skolen.
Skolens aktivitetsplikt er delt i fem delplikter. Alle som arbeider på skolen har plikt til å følge med, gripe inn og varsle hvis de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Skolen har plikt til å undersøke og sette inn egnede tiltak som sørger for at eleven får et trygt og godt skolemiljø.
Aktivitetsplikten innebærer også at skolen skal sørge for elevenes medvirkning. Dette gjøres ved at involverte elever blir hørt og at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i skolens arbeid. Skolen må ta hensyn til barnets beste i alle vurderinger og handlinger for å oppfylle aktivitetsplikten.
Det er en skjerpet aktivitetsplikt i saker der ansatte krenker elever, jf. Opplæringsloven § 12-5. Dersom en som arbeider på skolen får mistanke om eller kjennskap til at en annen som arbeider på skolen utsetter en elev for krenkelser som mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal vedkommende straks varsle rektor som igjen skal varsle skoleeier. Hvis det er en i ledelsen som står bak krenkelsen, skal skoleeier varsles direkte av den som fikk mistanke om eller kjennskap til krenkelsen.
Rektor skal varsle skoleeier i alvorlige tilfeller. Hva som er et alvorlig tilfelle, vil bero på en skjønnsmessig vurdering. Formålet med at rektor i alvorlige tilfeller skal varsle skoleeier, er at skoleeier i slike tilfeller bør gjøres kjent med saken og involvere seg i hvordan saken løses.
Eksempler på hva som regnes som alvorlig, er saker der krenkelsene er særlig voldelige eller på andre måter svært integritetskrenkende. Hvis flere elever er involvert i mobbing av en enkeltelev, kan det også tenkes at saken vil regnes som alvorlig. Det samme kan være tilfelle i situasjoner der krenkelsene har pågått over lang tid, uten at skoleledelsen har klart å løse saken. Også digital mobbing på tvers av skoler og grove trusler gjennom sosiale medier kan tenkes å utgjøre et særlig tilfelle.
Skolens plikt til å undersøke saken og sette inn tiltak
- Uavhengig av om henvendelsen deres skjer muntlig eller skriftlig, skal skolen ta den på alvor.
- Skolen skal gi dere beskjed om at undersøkelsesarbeidet er igangsatt og at skolen vil holde dere orientert om hva som vil skje og hvem på skolen som skal være deres kontaktperson fremover.
- Skolen må innhente nødvendige opplysninger i saken. En naturlig del av det er at skolen må snakke med alle involverte elever. Barn har dessuten en selvstendig og ubetinget rett til å bli hørt, jf. FNs barnekonvensjon artikkel 12 og opplæringsloven § 10-1. Videre skal skolen snakke med dere, dersom det er dere som har meldt saken på vegne av deres barn. Skolen skal også snakke med relevante instanser etter samtykke fra barnet selv eller/og dere.
- Plikten til å undersøke innebærer videre at skolen undersøker bakgrunnen for elevens opplevelse av skolemiljøet, ikke at skolen skal skaffe og vurdere bevis for eller mot at eleven er blitt utsatt for mobbing eller andre krenkelser. Hvor raske og grundige skolens undersøkelser skal være vil bero på skjønn, og det avhenger av hva slags situasjon man står overfor i hvert enkelt tilfelle.
- Skolen skal, i dialog med dere, utarbeide og iverksette lovlige og egnede tiltak for å løse problemet i elevens skolemiljø. I samme øyeblikk utløses skolens plikt til å lage en aktivitetsplan.
En aktivitetsplan skal etter opplæringsloven § 12-4 tredje ledd inneholde minimum fem punkter:
- hvilket problem tiltakene skal løse
- hvilke tiltak skolen har planlagt
- når tiltakene skal gjennomføres
- hvem som har ansvar for å gjennomføre tiltakene
- når tiltakene skal evalueres
- Skolen og dere skal bli enige i hvor ofte dere skal ha evalueringsmøter og hvordan dialogen skal foregå.
- Skolen skal sammen med dere evaluere tiltakene.
- Skolen skal eventuelt justere aktivitetsplanen etter tilbakemeldinger fra dere om hvordan tiltakene har virket og utviklingen i situasjonen.
Skolen skal gi dere aktivitetsplanen dersom dere ber om det.
Spesielt om evaluering av tiltak
Skolen skal gjennomføre det aller første evalueringsmøtet med eleven og foresatte innen ca. 3 uker etter at den har iverksatt tiltak. Deretter skal skolen gjennomføre påfølgende evalueringsmøter med fastsatte tidsintervaller så lenge aktivitetsplanen er aktiv. Referater fra evalueringsmøter skal synliggjøre eleven og foresattes syn på hvordan tiltakene har virket og eventuelle ønsker til justeringer.
Vi etterstreber god og likeverdig dialog mellom skolen og foreldre, slik at utfordringer kan løses på skolenivå. Dersom dere likevel ikke opplever å få den nødvendige hjelpen eller svar fra skolen i spørsmål om skolemiljø, kan dere ta kontakt med Skoleeieravdelingen i Moss kommune. Dere kan enten benytte skjema for generelle henvendelser eller ringe kommunetorget på telefon 69248000 for å bli satt over til riktig person hos Skoleeieravdelingen. Kontaktinformasjon til Moss kommune.
Melding til Statsforvalteren
De aller fleste gangene elevene ikke har et trygt og godt skolemiljø, finner skolen gode løsninger sammen med elevene og foreldrene. Hvis du eller barnet ditt mener at skolen ikke har gjort det de skal for å sikre barnet ditt et trygt og godt skolemiljø, kan dere melde sak direkte til Statsforvalteren (jf. Opplæringsloven § 12-6).
Dette kan dere gjøre på to forskjellige måter:
Når kan Statsforvalteren realitetsbehandle saken?
Statsforvalteren skal avgjøre om plikta til å rette opp situasjonen med egnede tiltak etter opplæringslovens § 12-4 andre ledd og plikten til å lage en skriftlig plan etter opplæringslovens § 12-4 tredje ledd, er oppfylt. Lenke til opplæringsloven.
Vilkårene for at Statsforvalteren skal realitetsbehandle saken er:
- Det er den eleven som ikke har det trygt og godt på skolen som har meldt saken til Statsforvalteren. Det kan også være foreldrene til elever under 18 år som saken gjelder, eller en fullmektig de utpeker. I noen tilfeller kan også barnevernstjenesten melde saken.
- Saken er tatt opp med rektor for mer enn én uke siden, med mindre det foreligger særlige grunner.
- Saken gjelder elevens psykososiale skolemiljø på den skolen eleven går, skulle ha gått på eller midlertidig har byttet fra.
Dersom saken ikke er tatt opp med rektor, det er under en uke siden den har vært tatt opp eller eleven ikke enger går på den aktuelle skolen, skal statsforvalteren avvise saken, om det ikke foreligger særlige grunner til å behandle den.
Når Statsforvalteren avviser en sak, fatter de et enkeltvedtak om avvisning og eleven/foreldrene kan klage på avvisningsvedtaket til Utdanningsdirektoratet. Klagen rettes først til Statsforvalteren. Statsforvalteren har et veiledningsansvar også i saker de avviser. Dette inkluderer hjelp til elever og foreldre med å forstå regelverket, å legge frem saken og å gi råd om videre prosess.