På kartet Kartlagte kvikkleiresoner i Moss finner du oversikten over områder i Moss det er kartlagt faresoner for kvikkleireskred.  Forekomster av kvikkleire vil kunne påtreffes utenom kartlagte faresoner, i større områder eller i avgrensede lommer. I områder utenfor kvikkleiresonene kan man benytte marin grense som aktsomhetsmråde for kvikkleire. Mange grunnundersøkelser er registrert i den nasjonale databasen: NADAG
 

Dersom du bor i en av de tre kvikkleiresonene «Moss havn»,  «Moss sentrum» eller «Nordre Feste»  må du kontakte kommunen på nytt, før du fortsetter på tiltaket ditt.

Bane NOR forsikrer at sikkerheten alltid vil settes først når det kommer til videre bygging i dette området. De har nå stoppet arbeidene på grunn av denne bedrede kunnskapen om grunnforholdene. De vil gjøre nye evalueringer av området og videre graving/sprenging vil kun gjennomføres når det er sikret tilstrekkelig i forkant.  

Kommunen vil kreve undersøkelser i forbindelse med tiltak. Den som skal bygge har ansvar skal sjekke dette.  Grunneier har ansvar for egen eiendom. Det er viktig å presisere at det å ha kvikkleiregrunn på eiendommen sin ikke er ensbetydende med høy fare. Bor man på eiendommer med kvikkleire skal man være vaktsom i forhold til grunnforholdene når man planlegger å gjøre endringer på eiendommen som krever graving, boring og flytting av masse. 

Moss kommune har varierende og delvis vanskelige grunnforhold. I forbindelse med jernbaneutbyggingen har deler av Moss blitt kartlagt nøye. Det er boret og man har kommet frem til et område som det kan forekomme skred i.  Forekomster av kvikkleire vil kunne påtreffes utenom kartlagte faresoner, i større områder eller i avgrensede lommer.

Mange grunnundersøkelser er også registrert i den nasjonale databasen: NADAG, som du finner her

I områder utenfor kvikkleiresonene kan man benytte marin grense som aktsomhetsmråde for kvikkleire. Kart med marin grense kan du se her.

Det er viktig å presisere at det å ha kvikkleiregrunn på eiendommen sin ikke er ensbetydende med høy fare. Bor man på eiendommer med kvikkleier skal man være vaktsom i forhold til grunnforholdene når man planlegger å gjøre endringer på eiendommen som krever graving og flytting av masse.

Beregninger viser at stabiliteten er tilfredsstillende, og at ingen stabilitetsforbedrende tiltak er nødvendig i kvikkleiresonen Moss sentrum ved jernbaneutbyggingen. Ved eventuelle utbygginger vil det bli satt strenge krav til geotekniske undersøkelser i dette området.

Generelt kan det bli sprekker i grunnmurer, og bygget for øvrig, som følge av alder («tidens tann»). Små mikro sprekker kan utvide seg på grunn av vann som kommer inn i sprekkene og fryser ved kulde. Isen vier seg ut og sprekkene øker.

Sprekker kan ofte komme av setninger som har pågått over lang tid. Bygg har noe evne til å oppta slike setninger, men når «kapasiteten» til konstruksjonen overskrides kan det relativt plutselig komme store sprekker. Dette kan virke dramatisk når det skjer, men kan ofte skyldes setninger som har pågått over mange år.

Videre er sprekker generelt ikke et tegn til begynnende ras. Man bør imidlertid være påpasselig, og følge med på slike. Ofte kan det bli økte sprekker og «bevegelser» etter kalde vintre som kan skyldes dårlig frostsikring av fundamenter, spesielt gjelder dette inngangspartier som ofte har ingen eller mangelfull frostsikring. 

Synkehull skyldes som regel strømmende vann i grunnen. Det kan komme av rør som med tiden blir utette eller sprekker/glir ut i skjøten, vannet kommer da ut i grunnen. Vannet kan vaske bort finstoff slik at vannet kan renne fortere med det resultat at større korn blir vasket bort. Det kan bli hullrom under bakken, men «hvelvvirkning» over hullet kan hindre kollaps. Når hullet blir for stort, kan kapasiteten til «hvelvvirkningen» overskrides med det resultat at hele hullet kollapser.

Dette kan virke dramatisk når det skjer, men kommer av vann på avveie over lengre tid. Drensledninger fra for eksempel jorder kan også få en slik kollaps. Videre kan vann finne sine «egne veier» i grunnen og her kan det også bli synkehull med tiden.

Generelt er ikke synkehull tegn til begynnende ras. Man bør imidlertid være påpasselig, og kontakte kommunen hvis man oppdager synkehull eller at det oppdages vann der det ikke har vært vann før, samt tegn til erosjon (utvasking av skråninger på grunn av vann). 
 

Et grunnundersøkelsespunkt gir generelt kun data om grunnforholdene akkurat der borpunktet er. Omfang med grunnundersøkelser må vurderes fortløpende avhengig av registrerte forhold. Hvis det er ens masser i et område, for eksempel leirmasser overalt, blir omfanget mindre enn hvis det er store variasjoner i grunnforholdene. I områder ved morenerygger kan det variere fra bløt kvikkleire, fastere leire på partier, samt sand og grus på partier.

Det gjøres også oppmerksom på at spesielt dybder til fjell kan variere mye (fjelltopografien varierer like mye over terreng, synlig fjell, som under terreng). Omfang grunnundersøkelser må fortløpende vurderes avhengig av aktuelt prosjekt samt registeringer etter hvert som resultatene fra de utførte boringene foreligger. 

Moss kommune er en forberedt beredskapsorganisasjon gjennom planer, opplæring og øving. Vi jobber hele tiden for å ha en robust beredskapsorganisasjon som skal ivareta samfunnssikkerheten både før, under og etter en hendelse. Vårt hovedmål for Moss kommunes samfunnssikkerhet er forebyggende tiltak som kan redusere sannsynlighet og konsekvenser for uønskede hendelser.   

Dersom det skulle skje en stor hendelse i Moss kommune vil det i en akuttfase være Politiet som leder operasjonen i tett samarbeid med Moss kommune. Kommune vil i en slik akuttfase bistå Politiet med alle tilgjengelige ressurser. Moss kommune har generelle planer for evakuering, befolkningsvarsling og planer for ivaretagelse av evakuerte og pårørende.