Arbeidet med den bærekraftige helsestrategien bygger ikke på én enkelt analyse eller ett dokument. For å kunne planlegge framtidens helse- og omsorgstjenester på en realistisk og bærekraftig måte, må kommunen se flere perspektiver i sammenheng.

Kunnskapsgrunnlaget samler derfor innsikt fra lokale planer, nasjonale føringer, kommunens egne målsettinger, framtidige samfunnstrender og analyser av dagens situasjon i Moss. Til sammen gir dette et bredere bilde av hvilke behov, utfordringer og muligheter kommunen må ta hensyn til i årene framover.

Strategiarbeidet bygger videre på planer og satsinger som allerede er vedtatt eller utviklet i Moss kommune. Dette inkluderer blant annet:

• Kommunedelplan Levekår og livskvalitet i et livsløpsperspektiv 2020–2032 (PDF, 9 MB)
• Slik vil vi leve hele livet i Moss 2022–2032 (PDF, 2 MB)
• Boligpolitisk plan for Moss 2024–2035 (PDF, 6 MB).

Disse planene beskriver både lokale utfordringer og ambisjoner for hvordan Moss skal utvikles som samfunn. De peker blant annet på betydningen av forebygging, livskvalitet, deltakelse, gode bomiljøer og muligheten til å mestre eget liv lengst mulig.

Ved å samle disse perspektivene i ett felles kunnskapsgrunnlag blir det lettere å se sammenhenger mellom samfunnsutvikling, levekår og behovet for helse- og omsorgstjenester.

Kommunens helse- og omsorgstjenester påvirkes også av nasjonale krav, forventninger og prioriteringer. Kunnskapsgrunnlaget bygger blant annet på NOU 2023:4 Tid for handling, Meld. St. 9 Nasjonal helse- og samhandlingsplan, Prioriteringer i kommunale helse- og omsorgstjenester og Nasjonal e-helsestrategi.

I tillegg er lovverk som helse- og omsorgstjenesteloven, pasient- og brukerrettighetsloven og folkehelseloven viktige rammer for arbeidet.

Flere av de nasjonale dokumentene peker på de samme utviklingstrekkene: flere eldre, knapphet på arbeidskraft, behov for tydeligere prioriteringer og større satsing på forebygging, teknologi og samhandling.

Strategiarbeidet i Moss må derfor ses i sammenheng med både lokale behov og nasjonale forventninger til hvordan helse- og omsorgstjenestene skal utvikles framover.

Kunnskapsgrunnlaget bygger også på analyser av samfunnsutviklingen framover. Her inngår blant annet Perspektivmeldingen 2024 og kommunens eget kunnskapsgrunnlag for Moss 2035 – et omstillingsarbeid for framtidssikring.

Analysene peker på store endringer som vil påvirke kommunene i årene framover. Befolkningssammensetningen endres, behovene blir mer komplekse og konkurransen om arbeidskraft vil øke. Samtidig utvikles teknologi, arbeidsliv og forventninger til offentlige tjenester raskt.

Kunnskapsgrunnlaget beskriver også risiko knyttet til blant annet økonomisk handlingsrom, rekruttering, sykefravær og evnen til omstilling over tid. Dette er forhold som vil få betydning for hvordan kommunen må prioritere og organisere tjenestene framover.

Kunnskapsgrunnlaget bygger blant annet på styringsdata, analyser av tjenesteutvikling, Eldrebølgerapporten, tjenestegjennomganger og erfaringer fra ansatte og ledere i kommunalområdet. Dokumenter som Tjenestegjennomgang av kommunalområdet helse og mestring og ulike aktivitets- og styringsdata gir innsikt i hvordan tjenestene brukes og hvor presset er størst.

Analysene viser blant annet økende behov i hjemmetjenestene, utvikling i pasientforløp og hvordan demografiske endringer påvirker tjenestene allerede i dag.

Samtidig peker kunnskapsgrunnlaget også på viktige styrker i organisasjonen, blant annet høy fagkompetanse, stort engasjement og erfaring med samarbeid og utviklingsarbeid på tvers av tjenester.

Kunnskapsgrunnlaget bygger blant annet på nasjonale analyser som viser at vi blir flere eldre, samtidig som det blir mangel på arbeidskraft med riktig kompetanse. Samtidig ser vi økende utenforskap, endringer i folkehelsen og et redusert økonomisk handlingsrom i kommunene.

Kommunene må også forholde seg til rask teknologisk utvikling, blant annet innen kunstig intelligens og velferdsteknologi. Dette gir nye muligheter for bedre tjenester, men stiller også krav til kompetanse, etikk og nye arbeidsformer.

I tillegg påvirker klima- og naturutfordringer, økte krav til beredskap og sikkerhet, og endringer i arbeidsmarkedet hvordan kommunene må planlegge og utvikle tjenestene sine.

Ingen av disse utviklingstrekkene kan løses hver for seg. Derfor må helse- og omsorgstjenestene utvikles med et helhetlig perspektiv, der både samfunnsutviklingen og innbyggernes behov ses i sammenheng.

Kommunens eget kunnskapsgrunnlag «Moss 2035 – et omstillingsarbeid for framtidssikring» beskriver både hvilke utfordringer kommunen står overfor, hvilke fortrinn Moss har og hvilke usikkerhetsmomenter som kan påvirke utviklingen framover.

Blant utfordringene pekes det på en aldrende befolkning, flere innbyggere med sammensatte behov, økende forventninger til kommunale tjenester, mangel på personell og kompetanse, samt økende kostnader for å opprettholde dagens tjenestenivå. Rapporten peker også på klima- og miljøutfordringer, redusert statlig handlingsrom og behovet for bedre samordning på tvers av tjenester.

Samtidig har Moss mange styrker å bygge videre på. Kommunen har høy tillit i befolkningen, et aktivt frivillig miljø, mange ansatte med høy kompetanse, gode tjenester, en attraktiv beliggenhet i hovedstadsregionen og gode muligheter for samarbeid med næringsliv og utdanningsinstitusjoner.

Rapporten peker også på at framtiden vil inneholde forhold det er vanskelig å forutsi. Kunstig intelligens, robotisering, gen- og bioteknologi, nye former for kunnskapsutvikling og økt geopolitisk usikkerhet kan endre både innbyggernes behov og hvordan kommunen løser sine oppgaver.

Folkehelseoversikten «Mangfoldige Moss – slik har vi det i 2023» viser at de fleste mossinger lever aktive liv, trives og opplever god livskvalitet. Samtidig viser kunnskapsgrunnlaget at innbyggerne har ulike forutsetninger gjennom livet.

Rapporten peker blant annet på at mange innbyggere har dårlig råd, flere mangler en egnet bolig og at et bekymringsfullt antall opplever psykiske plager. Moss ligger også svakere an enn landsgjennomsnittet på flere helserelaterte faktorer, og en større andel står utenfor utdanning og arbeidsliv.

Kunnskapsgrunnlaget viser samtidig at levekår, utdanning, arbeid, bolig og helse henger tett sammen. Derfor blir tidlig innsats, forebygging og universelle tiltak viktige virkemidler for å redusere ulikhet og styrke innbyggernes mulighet til å mestre eget liv.

Befolkningsframskrivingene viser at Moss vil få en betydelig vekst i antall eldre de neste tiårene. Særlig gruppen over 67 år øker, mens veksten blant barn, unge og den yrkesaktive delen av befolkningen er langt svakere.

Samtidig viser utviklingen i forsørgerbyrden at antallet personer mellom 20 og 66 år per innbygger over 67 år blir stadig lavere. Det betyr at færre yrkesaktive skal finansiere og bemanne tjenestene til en stadig større gruppe eldre.

Denne utviklingen påvirker både kommunens økonomi, tilgang på arbeidskraft og behovet for å prioritere ressursene annerledes enn i dag.

Befolkningsutviklingen viser at gruppen mellom 67 og 74 år forventes å øke med om lag 22 prosent fram mot 2035, mens antallet innbyggere over 75 år kan øke med over 40 prosent i samme periode. Samtidig forventes aldersgruppen 19–66 år å vokse med bare om lag 3 prosent.

Dette betyr at behovet for helse- og omsorgstjenester vil øke betydelig, samtidig som tilgangen på kvalifisert arbeidskraft blir stadig mer krevende.

Når økende tjenestebehov kombineres med knapphet på personell og store samfunnsendringer, blir det nødvendig å utvikle nye arbeidsformer og prioritere ressursene på en måte som gjør tjenestene bærekraftige over tid.

Rapporten «Tjenestegjennomgang av kommunalområdet helse og mestring», utarbeidet av Agenda Kaupang, gir en samlet vurdering av kommunens situasjon.

Rapporten peker blant annet på at behovet for helse- og omsorgstjenester vil øke betydelig som følge av demografiske endringer. Samtidig beskrives en krevende økonomisk situasjon, utfordringer med å rekruttere og beholde kvalifiserte medarbeidere, høye enhetskostnader på enkelte tjenesteområder og behov for bedre samhandling mellom tjenester og virksomheter.

Videre viser rapporten at levekårsutfordringer og ulikheter i befolkningen også påvirker etterspørselen etter kommunale tjenester.

Disse funnene er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for strategiarbeidet.

Beregningene i tjenestegjennomgangen viser at behovet for kommunale tjenester utvikler seg ulikt fram mot 2050.

Mens behovet innen blant annet grunnskole og barnehage forventes å være relativt stabilt, viser analysene en kraftig vekst innen pleie- og omsorgstjenestene. Allerede fram mot 2030 anslås behovet å øke med om lag 26 prosent, og fram mot 2050 kan behovet være mer enn doblet sammenlignet med dagens nivå.

Økningen henger særlig sammen med den sterke veksten i antall eldre, spesielt personer over 80 år. Det forventes også en betydelig økning i antall personer med demens, noe som vil påvirke behovet for både hjemmetjenester, heldøgns omsorg og annen oppfølging.

Tjenestegjennomgangen peker også på en rekke anbefalinger som kan bidra til mer bærekraftige helse- og omsorgstjenester.

Anbefalingene omfatter blant annet sterkere satsing på forebygging og hverdagsmestring, utvikling av en helhetlig innsatstrapp, økt bruk av velferdsteknologi og mer fleksible boligløsninger for eldre.

Rapporten anbefaler også å dreie tjenestene ytterligere mot hjemmebaserte tilbud, redusere unødvendige småoppdrag i hjemmetjenesten, satse mer på kompetanseutvikling og heltidskultur, samt styrke samhandling og felles ressursutnyttelse på tvers av virksomheter.

Anbefalingene inngår som ett av flere kunnskapsgrunnlag i det videre strategiarbeidet og vurderes sammen med kommunens egne analyser, medvirkning og øvrige planer.

Innspillene viser at helse- og mestringsområdet har mange sterke sider å bygge videre på. Deltakerne peker særlig på engasjerte og løsningsorienterte medarbeidere, høy fagkompetanse, godt kvalitetsarbeid og et godt samarbeid både internt og på tvers av tjenester. Brukermedvirkning, partssamarbeid og en kultur preget av profesjonalitet og omsorg trekkes frem som viktige styrker.

Samtidig beskriver virksomhetene en arbeidshverdag med økende kompleksitet. Press på økonomi og bemanning, høyt sykefravær, rekrutteringsutfordringer og krevende prioriteringer gjør handlingsrommet mindre. Flere peker også på behov for tydeligere roller, bedre samhandling mellom tjenester og bedre informasjonsflyt for å kunne utnytte ressursene mer effektivt.

Når deltakerne ser fremover, er bildet tydelig. En aldrende befolkning, flere innbyggere med sammensatte behov og økende forventninger til tjenestene vil kreve nye arbeidsformer. Samtidig ser virksomhetene betydelige muligheter gjennom bedre bruk av kompetanse, økt tverrfaglig samarbeid, digitalisering og velferdsteknologi, styrket forebygging og hverdagsmestring, tettere samarbeid med frivilligheten og en mer systematisk utvikling av tjenestene. Dette peker på områder som strategien må ta stilling til dersom kommunen skal kunne møte framtidens behov på en bærekraftig måte.

På utfordringssiden peker analysene på et økende behov for helse- og omsorgstjenester, samtidig som andelen innbyggere i yrkesaktiv alder blir relativt mindre. Dette gir et strammere økonomisk handlingsrom og øker konkurransen om kvalifisert arbeidskraft. Flere rapporter viser også at forventningene til tjenestene vokser raskere enn ressursene, samtidig som samhandling mellom ulike deler av tjenesteapparatet fortsatt kan forbedres. I tillegg viser folkehelseoversikten at Moss har levekårs- og folkehelseutfordringer som gjør behovet for forebyggende innsats særlig viktig.

Samtidig finnes det mange styrker å bygge videre på. De fleste mossinger lever aktive liv, trives og har god livskvalitet. Kommunen har kompetente og engasjerte ansatte, et aktivt frivillig miljø, en attraktiv beliggenhet og fortsatt befolkningsvekst. Disse ressursene gir et godt utgangspunkt for videre utvikling.

Helhetsbildet viser derfor ikke bare hvilke utfordringer kommunen står overfor, men også hvilke forutsetninger Moss har for å lykkes. Strategiarbeidet handler om å bygge videre på disse styrkene samtidig som kommunen prioriterer tiltak som gjør helse- og omsorgstjenestene bærekraftige over tid.