Prosjektet, som er finansiert av Miljødirektoratet og Natursats-ordningen, har som mål å få til levedyktige habitater og øke kunnskapen om flaggermus i Moss. – Alle de elleve flaggermusartene vi har i Norge er fredet. Seks av disse er offisielt truet, og to av disse er kritisk truet. Statusen for artene er imidlertid litt vanskelig å fastslå, ettersom vi har begrenset kunnskap om flaggermusenes overvintringer og levevis i Norge, sier Charlotte Aune Bryne, samfunnsplanlegger for klima og miljø i Moss kommune. Hun mener at det derfor er svært viktig å skaffe mer kunnskap om flaggermus, slik at forvaltningen kan sette inn treffsikre tiltak. – En måte å skaffe kunnskap på er å tilrettelegge for at flaggermus kan oppholde seg på plasser vi kjenner til, slik at vi kan følge med på utviklingen, sier Charlotte.

I slekt med nesehorn

Tidligere har det blitt satt opp fuglekasser i Moss sentrum, som en del av dette samarbeidet. Nå er det flaggermus som står på agendaen hos elevene ved Kirkeparken videregående skole. Sammen med flaggermusekspert og masterstudent Sara Kristoffersen ved NMBU skal de nå studere både adferd og habitat hos den myteomspunne skapningen. Flere har møtt opp til kveldsundervisningen denne onsdagskvelden. Å studere flaggermus er nemlig noe man gjør først etter at det har blitt mørkt. Men det er ikke til hinder for de ivrige elevene ved Kirkeparken.

– Hva kan dere om flaggermus fra før? spør Sara og ser utover det fulle klasserommet. I løpet av noen minutter har vi både avdekket og avkreftet flere myter, som at flaggermus er blinde.

– Tror dere at flaggermus er flyvende rotter da? spør Sara igjen.
Flere hender kommer opp og mange nikker. Overraskelsen er derfor stor når Sara kan fortelle at flaggermus faktisk er mer i slekt med nesehorn og hester enn rotter.

Gabija Skerdyte er spent på om hun vil se flaggermus i Nesparken denne kvelden.

Flere sorter flaggermus holder til i Moss

Etter teoriøkten bærer det ut i Nesparken for at elevene skal kunne oppleve flaggermus på nært hold. De fleste har verken sett eller hørt en flaggermus før. Nå ligger det en spenning i lufta, og mens vi venter på at mørket skal sige på, forteller Sara om de vanligste flaggermushabitatene. Flaggermusene vil helst holde seg i våtmarksområder med mye insekter. Området rundt Vansjø er derfor perfekt for å få øye på en flaggermus. Som mange kanskje har erfart, bor flaggermusene ikke bare i hule trær, men kan også søke ly i hus eller jordkjellere.

– I dag kan vi forvente å se vannflaggermus, nordflaggermus og dvergflaggermus, ramser forskeren opp mens hun stiller flaggermusdetektoren for å fange opp lydfrekvensen de skiller ut. Slik blir det lettere å spore dem opp, for de er vanskelig å få øye på i mørket.

Gabija Skerdyte peker detektoren mot himmelen i håp om at noe skal fanges opp. Hun sier hun har sett mange flaggermus i hjemlandet Litauen. – Det var vanlig med flaggermus i husene, sier hun, og forteller at hun har vært med på å redde en hel liten familie som hadde falt ned.

My Dang Eke og Simeja Kauline Jukone har ikke sett flaggermus tidligere og er skikkelig spente. De kikker opp mot himmelen og skvetter til når en måke seiler over oss. Men denne gangen er det falsk alarm.

– Rop «Bat» hvis dere ser en flaggermus, sier Sara og legger til: - Dersom dere hører en litt jazzy-låt, så er det en nordflaggermus.

Men det å lokke frem flaggermus krever tålmodighet. Det blir både mørkt og kaldt før radaren gir utslag og de engasjerte elevene endelig kan høre flaggermusa. Noen greier også å få øye på den i mørket.

Bidrar til å få opp populasjonen av flaggermus

Noen uker seinere er elevene ved 1 KDA klare for å sette kunnskapen ut i praksis. Det skal bygges flaggermuskasser, og med kyndig veiledning av naturfagslærer Geir Stenmark lages det kasser som kan huse opptil ti flaggermus hver. – Jeg er opptatt av naturmangfold, og dette arbeidet er svært viktig, sier Geir. Han tror det er meningsfullt for elevene å gjøre noe aktivt for naturen i nærområdet.

– Det er veldig kult og veldig gøy at vi kan bidra med å få opp populasjonen av flaggermus, sier Anea. Hun visste lite om flaggermus før de satte i gang med prosjektet, men forteller at hun nå også har satt opp flaggermuskasser hjemme i hagen.

Til sammen skal elevene lage 30 til 40 kasser som skal settes opp i området rundt Nesparken. Kanskje kan det bidra til at den lokale flaggermuspopulasjonen vil få en oppsving de kommende årene? Selv om kassene kan brukes hele året, søker flaggermusene som oftest til huler og andre hulrom på vinterstid. Hvilke typer flaggermus som velger å bosette seg i kassene i Moss, gjenstår å se.

Naturfaglærer Geir Stenmark hjelper Anea med å bygge flaggermuskassen. Berit Rødstøl/ Moss kommune

Sårbare for endringer

– Flaggermus er en viktig del av økosystemet, og siden de har spesialiserte behov, kan de indikere om noe er galt i økosystemene de inntar, sier Charlotte. – De har en langsom formering og forholdsvis lang levealder til å være så små pattedyr. Dette gjør bestandene svært sårbare for endret natur. Blant de største truslene er nedbygging av habitat, bruk av plantevernmidler som dreper insekter, lysforurensning og antakeligvis klimaendringer.

En engasjert gjeng gikk løs på byggingen av flaggermuskasser. Fra venstre Hannah, Una, Bella, Anea, Ingrid, Kaja og lærer Kristine.

Med slike flaggermuskasser skal elevene ved Kirkeparken videregående skole bidra til å hjelpe flaggermusbestanden i Moss. Berit Rødstøl/ Moss kommune

Alle kan bidra

Ifølge Charlotte kan alle gjøre noe for å sørge for at flaggermusene blir bedre ivaretatt i Moss. Man kan for eksempel bygge flaggermuskasser i hagen, eller sørge for å begrense lysforurensingen slik at flaggermusene kan jakte slik de skal. – Skru ned lyset på natten, oppfordrer Charlotte. – Da har man ikke behov for mye belysning, og dette kan ha mye å si for flaggermusene, sier hun. Charlotte oppfordrer alle til å lese seg opp på flaggermus, slik at vi alle forstår at de ikke utgjør en trussel for oss mennesker.
Og dersom du skulle finne en flaggermus inne i huset, bør du ta kontakt med fagfolk som kan gi råd om hvordan man skal gå frem: flaggermus@zoologi.no. De har også siden Flaggermusgruppa på Facebook.

Har du lyst til å bygge en flaggermuskasse selv?

Oppskrift på flaggermuskasse.