Hvorfor er luftforurensning viktig?
Frisk luft er viktig for trivsel og helse. Luftforurensning påvirker din helse. På Folkehelseinstituttets nettsider kan du finne enkle faktaark om luftkvalitet og helse, samt en utfyllende håndbok for uteluft.
Hvor god er luftkvaliteten i Moss?
Moss kommune har sammen med Statens vegvesen opprettet en målestasjon for svevestøv og nitrogendioksid (NO2). Resultatet fra disse målingene kan sees på nettstedet til Klima- og miljøinstituttet NILU. Svevestøv ble målt i 2011/2012 og ble tatt opp igjen i 2016. I oktober 2017 ble det også igangsatt målinger av NO2.
Resultatene fra målingene viser at Moss kommune ligger under nasjonale grenseverdier. Resultatene viser imidlertid tidvis høye konsentrasjoner av finstøv PM2,5 – spesielt når det er kaldt vær med lite vind. På de verste dagene har kommunelegen frarådet små barn og personer med luftveissykdommer å oppholde seg utendørs.
I perioder når veibanen tørker opp – spesielt på senvinteren - viser resultatene også høye konsentrasjoner av veistøv (PM10).
De siste årene er det blitt mer og mer fokus på nitrogenoksid (NO2). Stadig større andel dieselkjøretøy bidrar til høyere utslipp av NO2 enn bensindrevne biler. Siden NO2 målingene først ble igangsatt i oktober 2017 har vi et lite datagrunnlag pr. i dag til å omtale disse dataene
Hva gjør vi i Moss for å få en bedre luftkvalitet?
Fra og med 2017 er det inngått en avtale mellom Statens vegvesen, Østfold fylkeskommune og byene Fredrikstad, Sarpsborg, Halden og Moss om drift av veinære målestasjoner for lokal luftforurensing.
Målinger regulert av avtalen skal bidra til å danne grunnlaget for felles vurdering av behovet for å gjennomføre tiltak mot luftforurensning langs vegnettet. Avtalen skal også sette rammene for fordeling av kostnader og arbeid forbundet med drift av målestasjonene som inngår i avtalen.
Hva er kilder til luftforurensning?
Luftforurensning kan defineres som partikler, gasser og stoffer i lufta som er skadelige for mennesker og/eller økosystemer. Lokal luftforurensning har effekter på lokalt nivå og kan gi skader på:
- Vår helse
- Økosystemer og vegetasjon. Både nitrogendioksid (NO2) og svoveldioksid (SO2) bidrar til forsuring og overgjødsling av vann og vassdrag. Bakkenær ozon kan skade vegetasjon.
- Materialer og bygninger. SO2 medfører korrosjon og nedbryting av materialer i bygninger og kulturminner. Bakkenær ozon kan skade materialer.
Veitrafikk er den viktigste kilden til lokal luftforurensning i Norge. Veitrafikk bidrar til luftforurensning både gjennom eksosutslipp og slitasjepartikler. Utslipp fra veitrafikk bidrar mye til konsentrasjonene av luftforurensning fordi de skjer på bakkenivå.
Eksos fra kjøretøy med forbrenningsmotor kan bestå av blant annet små svevestøvpartikler og nitrogendioksid (NO2). Diesel-kjøretøy er den viktigste kilden til NO2-utslipp i Norge, men utslippene kan reduseres med renseteknologi.
En annen viktig kilde til lokal luftforurensning er slitasjepartikler fra vei, bildekk og bremser. Disse partiklene kalles ofte veistøv. Alle typer kjøretøy bidrar til slitasjepartikler, men det dannes langt mer veistøv når kjøretøy bruker piggdekk. Svevestøv fra veitrafikk kan virvles opp igjen om det ikke skylles bort av nedbør eller fjernes ved renhold.
Les mer om veitrafikk og luftforurensning på nettstedet Miljøstatus (Miljødirektoratet).
Ved forbrenning dannes det mange ulike stoffer som slippes ut i røyken. Spesielt utslipp av små svevestøvpartikler (PM2,5) kommer i stor grad fra vedfyring. I tillegg slippes mange andre stoffer ut, blant annet PAH.
Utslipp fra vedfyring bidrar til konsentrasjoner av luftforurensning over større områder fordi de skjer via piper som er høyere opp enn bakkeplan, noe som fører til større spredning.
Les mer om vedfyring og luftforurensning på Miljøstatus.no.
Utslipp fra skip og havn kan være en viktig kilde til luftforurensning lokalt. Selv om skip kan ha store totale utslipp av luftforurensning er det hovedsakelig det som slippes ut når skip ligger ved land med motorene i gang som påvirker lokal luftkvalitet i byer.
Nitrogendioksid, svoveldioksid og små svevestøvpartikler er de viktigste utslippene fra skip. Som for alle andre utslippskilder vil bidraget til lokal luftforurensning variere med lokale forhold som topografi og meteorologi. Det er for eksempel viktig om den dominerende vindretningen er fra eller mot land.
På enkelte steder i Norge er industri en vesentlig kilde til lokal luftforurensning. På landsbasis er industri generelt en mindre viktig kilde enn veitrafikk og vedfyring på grunn av strenge krav til rensing av utslipp, og fordi utslippene vanligvis slippes ut via høye skorsteiner.
Utslippene kan bestå av mange ulike stoffer, og varierer med type industri og hva som produseres. Svevestøv, nitrogendioksid, svoveldioksid, metaller og PAH er blant stoffene som kan slippes ut fra industri. I tillegg påvirkes luftkvaliteten i Norge av industriutslipp i andre land som transporteres til Norge med vinden.
Les mer om industri og luftforurensning på Miljøstatus.no.
Langtransportert luftforurensning kommer med vinden til Norge. Det er små svevestøvpartikler (PM10 og PM2,5) og gasser som ozon som lettest transporteres med vinden til Norge. Langtransportert luftforurensning kan stamme fra industriutslipp i andre land og fra naturlige kilder som skogbranner.
Les mer om langtransportert luftforurensning på nettstedet Miljøstatus (Miljødirektoratet).
Bygg- og anleggsvirksomhet kan bety mye lokalt. Bygg- og anleggsvirksomhet kan være en betydelig kilde til utslipp av luftforurensning lokalt. For eksempel ved utslipp fra anleggsmaskiner, graving og transport av masser.
Naturlige kilder kan være utslipp fra vulkaner i utbrudd og skogbranner. Skogbranner og vulkanutslipp vil gi lignende utslipp som vedfyring, og fordi det ofte er store områder som brenner kan skogbranner gir store utslipp på relativt kort tid. Utslipp fra både lokale kilder og fra andre land kan påvirke luftforurensningen i Norge.
Jordbruk kan bidra med utslipp av partikler, ammoniakk og utslipp fra kjøretøy som traktorer. Flytrafikk har utslipp som kan påvirke den lokale luftkvaliteten ved flyplasser. Slitasjepartikler fra skinner, hjul og bremser fra tog, trikk og t-bane kan bidra til høye nivåer av svevestøv på innendørs perronger.