Kartlag forklaringer - mer natur på kommunens eiendommer

  1. Innplanting og skjøtsel av trær, innplanting av blomster og naturvennlig stell av grøntområder: Innplanting av trær gjelder de områdene der det mangler enkeltstående trær som del av noe større, eller der hvor det ville være gunstig med en allé eller trerekke for å skape vegetasjonskorridorer i flere sjikt. Skjøtsel av trær kan innebære å tynne for å gi bedre vekstvilkår til de trærne vi vil ha frem, fjerning av mindre verdifulle treslag for å fremme tilvekst av mer verdifulle treslag eller beskjæring av trær som kan forlenge levetiden eller skape bedre habitat for andre arter. Innplanting av blomster gjelder steder der det er for lite variasjon i vegetasjonen og vi trenger bedre beitemarker og skjulesteder for insekter. Naturvennlig stell av grøntområder kan bety mer rufs, sjeldnere gressklipp, utplassering av døde trær (trekirkegård), simulering av hule eiker eller naturbaserte løsninger for å gjøre grøntområder mer tilgjengelig for bruk (eksempelvis naturlige lekeplasser).  
  2. Kommunalt eller statlig vern og statlig sikring av friluftsområder: Statlig vern er Statsforvalter, Miljødirektoratet, Klima- og miljødepartementet og regjeringens oppgave. Hvor mye de kan verne avhenger av hva de får av ressurser på statsbudsjettet til å kjøre lange og noen ganger vanskelige prosesser. Statlig vern er det som beskytter naturen best i vårt system, men også det som er vanskeligst å benytte seg av. Statlig sikring av friluftsområder innebærer at man sikrer seg råderett over friluftsområder eller ferdselsårer gjennom kjøp eller bruksavtale. Man påtar seg da også framtidig drifts- og tilsynsansvar for området, og man må vurdere behov for, og eventuelt gjennomføre, tilretteleggingstiltak. Kommunalt vern innebærer å bruke kommunens planmyndighetsrolle til å beskytte naturområder gjennom plan- og bygningsloven.
  3. Fuglekasser og flaggermuskasser: Mange steder er det ikke så mye man kan gjøre for å endre habitatet til noe bedre, enten fordi det er naturlig så godt som det blir eller fordi området er for lite eller skal tjene flere andre hensyn slik at det ikke er plass til de store endringene. På slike steder kan et enkelt tiltak være å tilby hekkeplasser/skjulesteder for fugl eller flaggermus. Det finnes mange fuglearter som er i nedadgående trend og stadig flere havner på rødlista. Det å tilrettelegge for trygg hekking er noe av det mest effektive man kan gjøre for å hjelpe populasjonene. En godt tilrettelagt hekkeplass kan være forskjellen på om alle kull feiler den sesongen eller om fugleparet får opp 15-20 unger som blir nye individer i populasjonen. Når det gjelder flaggermus er alle artene beskyttet av norsk lov, og vi vet at flere av artene sliter som følge av arealendringer. Vi vet imidlertid altfor lite om hvordan de lever og yngler, og flaggermuskasser som fungerer vil kunne hjelpe oss å forstå artene bedre og slik kunne tilrettelegge mer treffsikkert.  
  4. Fjerning av fremmede arter: Fremmede arter er et stort arbeidsområde som aldri kommer til å ta slutt. Vi har noen statlige og noen lokale føringer for hvordan vi prioriterer og jobber med fremmede arter. De stedene vi har pekt ut her har enten store forekomster der det kan egne seg med metodeforsøk eller det er mindre områder der man kan ha håp om å få fjernet det som er.  
  5. Rydding av avfall: Når folk dumper søppel er det dessverre ofte vanskelig å finne ut hvem som er den skyldige. Ansvaret ligger da hos grunneier. På kommunal grunn må derfor kommunen selv ta ryddejobben. Jo flere og viktigere naturverdier som trues av avfallet, desto mer haster det med å få ryddet.  
  6. Slått og beite: Slåttemark er en av 8 utvalgte naturtyper. Både slåttemark og beitemark kjennetegnes av høyt artsmangfold og er viktige beitemarker og skjulesteder for småkryp og små pattedyr. Slåttemark medfører at man må drive med skjøtsel i form av slått og fjerning av vegetasjon på spesifikke tider av året. Beitemark innebærer forsvarlig og tilpasset inngjerding og en kontroll på beitetrykket slik at man ikke beiter ned de verdiene vi forsøker å tilrettelegge for. Ulike beitedyr gir ulike arter, men der hvor beitemark foreslås i nærheten av bebyggelse er det også viktig å tenke på hvilke dyr som kan fungere i en slik situasjon. Det viktigste hensynet her må være sikkerhet for folk i området og for beitedyrene.  
  7. Tilrettelegging for friluftsliv (klopper, søppeldunker, benker, skilt mv): Tilrettelegging for friluftsliv på steder som tåler det kan bidra til kanalisering bort fra områder som ikke tåler det, og slik vil dette kunne bidra til å beskytte naturmangfold. Dette gjelder både i et stort perspektiv (eksempelvis Søndre Jeløy landskapsvernområde vs Fredskjærødegård) og i et lite perspektiv (eksempelvis stiene i Søndre Jeløy landskapsvernområde vs. områder med viktige karplanter i Søndre Jeløy landskapsvernområde).  
  8. Kartlegging: Områdene som er foreslått for kartlegging er der hvor vi antar at det finnes naturverdier, men det ikke er foretatt noen formell kartlegging tidligere. Dette kan få betydning for hvordan vi forvalter disse arealene senere.