Hjemmelshaver
Hjemmelshaver er den som står oppført i grunnboken som eier av eiendommen. Hjemmelshaver trenger ikke nødvendigvis være den samme som den reelle eieren av eiendommen. Hvis hjemmelshaveren er død, og det ikke er foretatt skifte eller overdragelse ikke har funnet sted, vil det være arvinger som er reelle eiere.
Grunnbok
Grunnboken er et offentlig register over tinglyste rettigheter og heftelser i fast eiendom og borettslagsandeler.
Grunneier
Grunneier er den som er den faktiske eier av grunnen. Grunneieren kan enten være en eller flere privatpersoner, en institusjon, et firma, en kommune, en fylkeskommune eller staten.
Gårds- og bruksnummer
Dette er den unike betegnelsen på en eiendom som står oppført i matrikkelen. Alle kommuner i Norge er inndelt i egne gårdsnummer (gnr), som igjen er inndelt i bruksnummer (bnr).
Seksjonsnummer
Seksjonering benyttes der en eiendom består av flere selvstendige eierenheter som selges hver for seg, og der det ikke er naturlig å dele eiendommen på vanlig måte ved en delingsforretning. Hver seksjon får et eget seksjonsnummer.
Festetomt
Grunneieren krever inn en leie for grunnen. Leieforholdet er avtalt i en festekontrakt. Festekontrakten sikres rettsbeskyttelse ved tinglysning. Grunneier gir, om ikke annet er avtalt, fester alle rettigheter som er nødvendig for det festeren skal bruke tomten til.
Festenummer
Når du har en hytte eller bolig som står på en festet tomt, betyr det at du leier tomten av grunneier. Som oftest har eiendommen et eget festenummer (fnr.) i tillegg til gnr./bnr. Det er også mulig å feste bort tomter uten eget festenummer.
Matrikkel
Matrikkelen er det offentlige registeret over alle grunneiendommer, bygninger og adresser. Her ligger all eiendomsinformasjon for hele landet registrert.
Bruksareal (BRA)
Bruksarealet for en bygning er summen av alle rom (medregnet innervegger), innenfor yttervegger i alle etasjer og uavhengig av bruken. Etasjer der takhøyden er lavere enn 1,9 meter, regnes ikke med. Det er egne måleregler for etasjer med skråtak der deler av etasjen har lavere takhøyde enn 1,9 meter.
Kvadratmeterpris
I eiendomskattesammenheng beregner vi gjennomsnittlig kvadratmeterpris for de ulike bygningstypene. Kvadratmeterprisen som vi kommer fram til gir oss et utgangspunkt for beregning av verdien på eiendommen.
Etasjefaktor
Etasjefaktor blir brukt for å vekte verdien til de forskjellige etasjene i et bygg når det benyttes faste kvadratmeterpriser ved taksering. Typisk vil en kjeller ha mindre verdi enn en hovedetasje.
Promillesats
Bystyret bestemmer årlig hvilken promillesats som skal benyttes ved beregning av eiendomsskatt. Såkalt skattesats. For 2022 er denne satt til 2,1 promille.
Fritak
Noen eiendommer har krav på fritak etter paragraf 5 i eiendomsskatteloven, for eksempel offentlige skoler, sykehus og vei. Andre eiendommer kan få fritak etter paragraf 7. Det er bystyret som vedtar om det er eiendommer under paragraf 7 som skal ha fritak. Se også egen artikkel om fritak.
Sakkyndig nemnd
Sakkyndig nemnd er oppnevnt av bystyret. Hovedoppgavene til nemnda er fastsetting av retningslinjer for takseringen samt å endelig vedta takstene som er fremlagt/foreslått i omtakseringsperioden.
Klagenemnd for eiendomsskatt
Klagenemnda er også valgt av bystyret. Hvis sakkyndig nemnd ikke gir medhold i en klage, går saken videre til klagenemnda for eiendomsskatt.. Klagenemda foretar en totalvurdering av taksten på nytt. En totalvurdering kan resultere i at taksen økes, blir stående eller reduseres. Klagenemdas vedtak er endelig og kan ikke påklages.
Indre faktor (IF)
Dette er forhold på eiendommen som vil påvirke verdien. Typisk standard, kvalitet og funksjonalitet osv.
Ytre faktor (YF)
Faktorer som påvirker eiendommens verdi og som ligger utenfor selve eiendommen. Eks. utsikt, støy, solforhold, beliggenhet, nærhet til sjø osv.
Sonefaktor (SF)
Brukes for å justere prisforskjellen mellom forskjellige områder i kommunen. To identiske hus ville ellers kommet ut med lik sjablongtakst selv om de ligger på helt forskjellige steder i kommunen.