Moss kommune

Veilag, hva er det og hvordan lager vi et

Under finner du litt informasjon om hva et veilag er og hvordan man oppretter et veilag

Forslag til vedtekter for et veilag: 

Dette er kun et forslag til utforming av vedtekter, og at kommune ikke er kan gjøres ansvarlig for innholdet, heller ikke det juridiske. Vedtektene må også tilpasses lokale forhold.  
For mindre veglag kan forslaget fremstå som omfattende, noe det også er. Vedtektene tilpasses lokalt, men sørg for at vedtektene ivaretar lovens krav, se veglova kap VII.

Forslag til vedtekter for et veilag finner du her. (PDF, 595 kB)

Opprettelse av veilag

Det kan oppstå uenighet rundt praktiske beslutninger som gjelder drift av private veier. Alle som har plikt til å delta i vedlikehold og utbedring etter veglova § 54 utgjør et veilag. Medlemskapet i veilaget er bundet, og man kan ikke kan melde seg ut, uten også å måtte slutte å bruke veien. Hvis grunneier ikke er bruker av veien, for eksempel bor et annet sted, så er ikke grunneier en del av veilaget. 
Veglova § 55 har bestemmelser om organisasjonsform og styringsorganer til veifellesskapet. 
Det er veilaget som forvalter den daglige driften, tildeler nye bruksretter og gir nærmere regler for bruksretten til de eksisterende brukerne. Veilaget møtes i utgangspunktet en gang i året. Dersom det er et større veilag med flere brukere, kan det være hensiktsmessig å velge et styre.  Det er i så fall veilaget som fastsetter styrets fullmakter. 
Beslutninger om veiene fattes som hovedregel etter flertallsvedtak i veilaget, der hvert medlem i veilaget har en stemme. 

Her finner du mer informasjon om opprettelse av veilag


Kostnader til drift og vedlikehold av veien

Det vil være arbeider som må utføres i tilknytning til en privat vei. Det blir derfor et spørsmål om hvordan kostnadsfordelingen skal skje og hvem som skal bære kostnadene og fordelingen av kostandene.
Kostnadsfordelingen kan være regulert gjennom avtale, hvis ikke oppstiller  veglova § 54 bestemmelser om dette. 
Etter loven er det hver eier, bruker eller den som har bruksrett som skal dekke felleskostnadene. Det er med andre ord ikke bare grunneiere eller de som har en veirett som omfattes av vedlikeholdsplikten. Det vil gjelde de som faktisk bruker veien.
 Bidraget til vedlikehold er i henhold til loven er at hver bruker dekker sin andel av bruken. Det innebærer at kostnadene som et utgangspunkt fordeles forholdsmessig mellom brukerne, på bakgrunn av den enkeltes faktiske bruk. Her kan man tenke at det eksempelvis vil være forskjell på bruken av en eier av fritidsbolig og eier av en boligtomt.
Om man er grunneier, eier av veien eller kun en bruksrettshaver, eventuelt en kombinasjon er etter loven ikke avgjørende. En grunneier som ikke bruker veien vil derfor ikke være forpliktet til å bidra til vedlikeholdet. 

I de tilfeller veglaget er avhengig av eksterne entreprenørers bistand til f. eks brøting anbefales det at det inngås avtale med entreprenør så snart som mulig. Dette for at avtalen om praktisk bistand skal være på plass før vinteren og at behovet for brøyting er tilstrekkelig dekket opp.


Forholdsmessig kostnadsfordeling etter bruk

Loven løser ikke spørsmålet om kostnadsfordelingen på noen mer konkret måte enn å vise til «same høvetal som gjeld for den bruk han gjer», altså et forholdsmessighetsprinsipp.
Det beste er derfor at partene kommer frem til en avtale som regulerer fordeling av kostander. Her må man se på, og vurdere, de konkrete og lokale omstendighetene. 

For ikke å komplisere avtalene så anbefales det at en husstand utgjør en bruksenhet, uavhengig av hvor mange personer eller biler som tilhører husstanden og hvor kostnadene likedeles. Unntak kan tenkes for de helt små veilagene, der det kan være naturlig å gjøre justeringer som følge av for eksempel en husstands utleie av sokkeletasje eller næringsvirksomhet, som medfører økt trafikk.

Utenfor tettbebygde strøk, hvor det er flere kilometer med privat vei, med spredt bebyggelse kan det  være praktisk å avtale leddvis vedlikeholdsplikt. En leddvis vedlikeholdsplikt vil si at kostnadene fordeles etter hvor langt stykke av veien man benytter, og hvor den som har kortest vei til eiendommen betaler minst, og motsatt.

Lenke til vegloven