Kongeveien følger i hovedsak gamle rideveier fra Oslo og sydover til Østfoldbyene og Svinesund.
Kong Christian IV´s forordning av 1636 om å gjøre hovedveiene kjørbare, tok lang tid å gjennomføre. I 1684 kom nytt påbud om at rideveiene skulle utbedres til kjøreveier, og at hovedveiene skulle bygges høyere enn det omkringliggende lendet, slik at det ble grøfter langs sidene.
Omkring 1750 var lange strekninger av Den Fredrikshaldske Kongevei i en slik forfatning at en kunne kjøre med hjuldoning, men først mot slutten av hundreåret var veien skikkelig kjørbar. Som kjørevei skulle veien tjene militære formål, og veiarbeidet ble planlagt og ledet av offiserer. Den Fredrikshaldske Kongevei hadde etter dette en veistandard som var vesentlig bedre enn tidligere, med veibredde på fem meter, sidegrøfter, oppmurte partier og en veiprofil som ga avrenning til sidene. I Norge tilsvarer betegnelsen kongevei våre dagers riksvei.
Kongeveiene i Norge var basert på de første ferdselsveiene mellom byer og landsdeler og var en felles betegnelse for gjennomgående hovedveier som staten (Kongen) hadde ansvaret for.
- Fra Moss historielag