Moss kommune

Grevling i hagen eller i nærområdet?

Kommunens viltforvaltning mottar ofte telefoner fra både nysgjerrige og bekymrede mennesker, som ønsker råd om grevling som er observert i hagen.

Grevlingen er det største rovdyret de fleste mennesker får se i vill tilstand. Dyr i nærmiljøet gir muligheter for spennende naturopplevelser. Samtidig så stiller det krav til oss om at vi respekterer dyrenes naturlige adferd.

Bli kjent med grevlingen og få noen tips til hva du kan gjøre.

Grevlingen (Meles meles) er det nest største dyret i mårdyrfamilien, bare jerven er større. Alle artene i mårdyrfamilien har en spesiell duftkjertel under haleroten. Når grevlingen er på leting etter mat eller make om natta, stopper den innimellom opp og gnir duftsekretet på steiner eller trerøtter. Slik signaliserer den til andre grevlinger at "her holder jeg til."

I tillegg markerer grevlinger i en familiegruppe hverandre. Den mest dominante grevlingen markerer de andre grevlingene ved å gni halekjertelen mot pelsen deres. Når grevlingene møtes i de mørke jordtunnelene i hiene sine, kan de med en gang lukte hvem de har foran seg.

Hva spiser grevlingen?

Grevlingen er en meitemarkspesialist og den finner mat i blant annet hager og parker. Små, sylindriske hull eller krafsing i plenen avslører at den har vært på nattlig besøk.

- Visste du at en grevling kan spise 200 meitemark på en natt?

Når grevlingen roter opp gamle gressplener så er det ofte på leting etter oldenborrelarver som i sin tur lever av gressrøtter. Den har også ord på seg for å spise brunsnegler, men det er ukjent i hvilket omfang. Grevlingen tar ellers det den får med seg på sine nattlige søk enten det er insekter, fuglereder, musebol, piggsvin eller nedfallsfrukt i hagen og bær i skogen. Grevlingens korte ben og klumpete kropp forhindrer at den kan jakte på raske pattedyr. For å legge på seg vinterfettet, trengs en mer karbohydratrik diett av korn, bær og nedfallsfrukt om høsten.

Grevlingen er meget renslig og lager groper (15 cm dype og 15-20 cm brede) i bakken hvor den går på do.  Hele grevlingfamilien har gjerne flere fellesdoer. Finner du en grevlingdo er det lett å se hva grevlingen har spist. Blåbær, plommesteiner, havre og insektrester er godt synlig i lorten. Gråfarget, våt lort avslører meitemarkdiett.

Hvor bor grevlingen?

Grevlinger bor i underjordiske ganger i jordhi som den graver ut selv, i steinrøyser eller under uthus og låver. Hiene brukes i mange generasjoner.

- noen hi benyttes, kanskje mange hundre år!

I hundreårshiet lever det en stabil familiegruppe som er godt kjent med sine omgivelser og har lært å passe seg for aktuelle farer. Slike "hundreårshi" er veldig viktig for grevlingens mulighet for å leve i et område. Disse hiene bør tas godt vare på, ved at trær og annen vegetasjon ikke fjernes innenfor en sone på 20-30 meter rundt hiet. I tillegg til hundreårshiene har grevlingen flere, mindre viktige hi spredt rundt i området sitt. Utenfor hi-inngangene er det ofte flere mye jord som er skyflet ut sammen med gammel «sengehalm».

Det er en dårlig løsning å fjerne uønskete grevlinger fra slike hi fordi det som regel vil komme nye grevlinger til. Grevlingens stier og duftspor fører raskt nye grevlinger til et ledig hundreårshi.

Har du fått grevling i hagen?

Grevlingen sover en lett vintersøvn og tærer på fettreservene sine gjennom vinteren. Når våren kommer er de utsultede, magre og ivrige etter mat. Grevlingen er spesialister på meitemark og biller, de roter i jorda på jakt etter mat og kan lage snutehull i plenen. Denne adferden varer som regel bare noen uker. Vi ber deg om å vise tålmodighet og toleranse i denne vanskelige tiden. 

Både hovedhiet og andre sporadiske soveplasser grevlingen benytter skal undersøkes og rengjøres om våren og utover sommeren. Dette kan også forklare plutselige grevling besøk i et område, men er ofte kortvarig. Grevlingens stier og duftspor fører raskt nye grevlinger til ledige hi, derfor er det ofte en dårlig løsning å fjerne uønskede grevlinger. 

Våren er parringstid for grevlingen. Spesielt hannene beveger seg over store avstander for å finne nye hunner å pare seg med. Det kan være årsak til at mange grevlinger blir overkjørt om våren.

Når bær og frukt er modne, kan grevlingen legge sin elsk på enkelte hager der de fråtser i nedfalt bær og frukt i en kort periode. Det er vanlig at grevlingen finner seg en soveplass i kort avstand fra matfatet. Når den ikke finner mer mat, forsvinner den.

Noen ganger kan grevlingen sovne i en tilfeldig garasje og lignende. Oftest vil redde grevlinger legge seg i et hjørne med forbeina over snuten. La garasjedøren stå åpen og hold avstand så går den ut av seg selv.

Er grevlingen farlig?

Grevling har en meget godt utviklet luktesans, men har ikke så godt syn. Den sniffer og slafser seg gjennom natten fullstendig i sin egen verden, og kan faktisk snuble i bena på folk hvis vinden ikke bringer menneskelukten mot dem. Som regel blir grevlingen vettskremt, kaster seg rundt og galopperer vekk. Hvis den reagerer med fresing, er det ofte bare en liten bevegelse fra deg som skal til for at grevlingen løper avgårde.
Gamle myter om at grevling "biter til det knaser" og koks i støvlene mot grevlingbitt, har sitt opphav alt før reformasjonen da man drev hijakt på grevling med spade og øks og uten skytevåpen. Myten har ingen rot i dagens virkelighet.
Kommer den uheldigvis ned i en kjeller eller inn i en garasje uten retrettmuligheter kan den virke truende hvis vi stenger flukten for den. La døren stå åpen og hold avstand så forsvinner den av seg selv. Ellers er ikke reelle angrep på mennesker dokumentert. 

Grevlingen er sårbar - hvordan ta vare på våre grevlinger?

Grevling er avhengig av natur for å finne hiplass og mat. Tap av grønne leveområder, fortetting av villahager og veibygging med økt biltrafikk er med på å redusere grevlingens muligheter for å overleve. I tillegg har slike «bygrevlinger» lav reproduksjon. Mange av ungene dør like etter fødsel fordi moren ikke har store nok fettreserver til dieperioden. Ungene (1-4) blir født i februar/mars og dier mens moren tærer på fettreservene. I bynære strøk er det langt mellom gode næringsområder og grevlingene blir ofte forstyrret av folk og hunder. Dette gjør at de ikke får bygget opp et tykt nok fettlag før vinteren.

I Europa har det vært en markant nedgang i grevlingbestanden, mens Norge og Sverige har hatt en økning de siste tiårene. Dette gjør at vi har et spesielt ansvar for å ta vare på grevlingen.

Hvor mange grevlinger som finnes i Moss vet vi ikke, men det er grunn til å tro at alle aktuelle ynglehi, og alle territorier er «opptatt». Familiens territorier kan være ganske store. Dyrene kan fort bevege seg både en og to kilometer «hjemmefra» på sine nattevandringer.  I gamle dager fikk tiden mellom kl. halv tre og halv fire på natten benevnelse «grevlingtimen». Dyr vi møter på Jeløy eller Ekholt nattestid, kan fort ha et hi mer enn en kilometer utenfor bebyggelsen.  Å fange grevling i tettstedene i kommunen for så å slippe de ut i «skogen» er et dårlig tiltak da de enten kommer tilbake neste natt, eller havner i territoriet til en annen familie hvor de kommer til å få «juling» av andre artsfrender der de blir sluppet ut.  Skal de fanges i villastrøk så må de stort sett også avlives.

Noen tips til deg:

  • Hold hagen ryddig og fjern nedfallsfrukt om du ikke ønsker besøk fra grevling.

  • Sørg for at grevlingen ikke har tilgag til fuglemat eller fuglebrett

  • Oppdager du graving i hagen, er det nok grevlingen som jakter på Oldenborre. Kontakt et hagesenter for middel mot Oldenborre.

  • Grevlingen liker ikke sterke lukter som f.eks salmiakk. Sett ut bokser med salmiakk i områder som grevlingen hyppig bruker i hagen din. Da flytter den kanskje til et annet område.

  • Grevlingen lar seg lett skremme av uvanlige lyder og bevegelse, den har dårlig syn, men oppdager lett bevegelse, fremmede siluetter og lyse ting som skiller seg ut i mørket. Små "plastvindmøller" for barn, kan stikkes ned i plenen. Du kan også henge opp remser med aluminiumsfolie eller gamle CD-plater i trær og busker. Dette kan fungere som skremsel. 

  • Velter grevlingen søppeldunken din, kan du sikre den med en elastisk strikk eller montere på en lås.

  • Ønsker du ikke at grevlingen som nabo under uthus eller garasje, kan du tette igjen hullet sent om natta når grevlingen er ute. De kan ha unger om sommeren så slike tiltak bør kun gjennomføres på høsten. Strø sand i åpningen for å sjekke sporavtrykk og sett en helle foran. Grevlingen kan lett velte hella og da ser du om den bruker hiet eller ikke.

  • Noen ganger kan grevlingen sovne i en tilfeldig garasje eller lignende. La døren stå åpen og hold avstand så går den ut av seg selv.

Viltloven åpner for at grevling kan avlives hvis den gjør vesentlig økonomisk skade på blant annet hus, hage eller åker.
Skaden må dokumenteres og eier plikter å ha gjennomført tiltak for å avverge skade på forhånd.
Ta derfor kontakt med kommunens viltforvaltning hvis du mener dette er aktuelt. kontakt oss via kommunetorget på telefon 69 24 80 00