Offentlig eller privat vei
Offentlige veier vil si veier som er åpne for allmenn ferdsel og holdes vedlike av stat, fylkeskommune eller kommune etter bestemmelser i veglova kap IV. Andre veier er etter vegloven å beregne som private veier. Et helt eller delvis engasjement fra kommunen, med støttet til drift og vedlikehold av vei, er ikke tilstrekkelig til å gi en vei status som kommunal vei. Det er avgjørende i spørsmålet om en vei er kommunal eller ikke er om det foreligger en politisk beslutning som erklærer at veien som et offentlig ansvar.
De offentlige veiene binder veistrukturen sammen i lengre løp, mens de private veiene i all hovedsak har betydning for noen lokale brukere og utgjør en lokal veiløsning. Det er samtidig grunn til å nevne at de private veiene ikke vedlikeholdes av myndighetene, men at de likevel kan være åpne for allmenn ferdsel.
Veglova kap 7 har bestemmelser som regulerer forholdet til private veier. Det er disse reglene som i utgangspunktet gjelder for spørsmål om vedlikehold. Enkelte av bestemmelsene i veglova kan fravikes gjennom avtale. Det betyr at en privat avtale mellom partene vil kunne ha forrang foran lovens bestemmelser. Veglova kan også være satt til side ved bestemmelser fastsatt ved jordskifte. De offentlige veiene holdes vedlike etter bestemmelser i veglova kap IV.
Skillet mellom offentlig og privat vei
Skillet mellom offentlig og privat vei har betydning for hvem som har det praktiske og økonomiske ansvaret. Skillet har i tillegg en forvaltningsrettslig side. Forvaltningsmyndigheten tilligger kommunen når veien er kommunal. Dette inkludere kommunes rett til håndheving av lovbestemte byggegrenser, avkjørselsregulering, forholdet til skiltforskriften og andre restriksjoner som gjelder for det offentlige vegnettet.
Vedlikehold av privat vei
På private veier skal de som bruker veien betale for vedlikeholdet. Det vil i all hovedsak si de som har boliger eller hytter langs veien. Vedlikeholdet kan bestå av hullapping, snømåking og strøing. Det kan også være behov for oppgradering og grøfting. For veidreneringen er det viktig å holde grøftene vedlike.
Veivedlikehold har en arbeidsmessig og en kostnadsmessig side ved seg. Hvordan kostnadene skal fordeles, og arbeidet skal organiseres, må vurderes av brukerne selv, med utgangspunkt i veglova eller privat avtale. Spørsmålet om hvordan en grusvei skal vedlikeholdes, om den skal oppgraderes med asfalt eller hvordan veien ellers skal vedlikeholdes og forberedes for vintervedlikehold avgjøres av veilaget. Veilaget vil si de som bruker veien.
Veilag, hva er det og hvordan lager vi et
Private veier med kommunen som grunneier
Ved å gå inn i grunnboken vil man kunne se hvem som er grunneier. Hvem som er grunneier er ikke alltid er forenelig med hvem som er myndighet eller som anses å ha ansvar for vedlikehold etter veglovas bestemmelser. Eksempelvis er det private grunneiere på de kommunale veiene og kommunen kan også være grunneier på private veier.
Det finnes veier som for eksempel gir adkomst til kommunale pumpestasjoner som kommunen fortsetter å vintervedlikeholde. At kommunen forestår vintervedlikehold for disse vegstrekkene innebærer imidlertid ikke at kommunen overtar veilagets ansvar for skade eller ansvar for oppgradering eller større vedlikeholdsarbeider eller har erklært veien som en kommunal vei.
Private veier som brøytes med dette som begrunnelse vil prioriteres lavt og ikke som en veiforvalter etter veglovas kap IV. Slike veier brøytes derfor ut fra kommunens behov. Det kan innebære at veien eksempelvis ikke blir brøytet i full bredde. Foreligger det behov for vedlikehold utover det kommunen forestår må forholdet tas opp med brukerne i veglaget.
Lenke til vegloven