Moss kommune

Kunstverket Adrift er på plass ved Mosseelva!

Du har kanskje lagt til merke til at det har kommet opp et nytt kunstverk på veggen til gamle Moss bryggeri mot Mosseelva? Det er snakk om kunstverket Adrift av kunstneren Charlotte Thiis-Evensen.

kunstnerens tale med tilhørere foran kunstverket - Klikk for stort bildeÅpningstale ved kunstner Charlotte Thiis-Evensen Cecilie Kildahl

Kunstverket Adrift har tidligere hengt på spuntveggen bak havna og er nå gjenskapt i mindre format med ny plassering ved Mosseelva.

Onsdag 12. oktober ble kunstverket offisielt åpnet i en enkel og uformell sammenkomst. Charlotte Thiis-Evensen takket gode medhjelpere og samarbeidspartnere for at kunstverket nå har funnet sin nye plassering. Enhetsleder for kultur, oppvekst og inkludering i Moss kommune, Helen Mollatt takket kunstneren for dette verdifulle bidraget til kunst i offentlig rom i Moss og erklærte kunstverket for åpnet.  Og til mossingene sa hun:  stopp opp et øyeblikk, nyt verket, nyt elven vår, og nyt byen!

Adrift er gjennomført med støtte fra KORO og Moss kommune.

 

Charlotte Thiis- Evensens beskrivelse av Adrift:

Bygning med kunstverket Adrift - Klikk for stort bildeAdrift på plass på veggen til gamle Moss bryggeri Cecilie Kildahl

Adrift forsøker å fange noe av den klaustrofobiske og dramatiske følelsen som vi alle kan oppleve i blant, en følelse av å drive av gårde uten kontroll. Denne følelsen kan oppstå når vi står overfor endringene som skjer i et menneske, som i overgangen fra ungdom til voksen, eller de endringene vi må møte kollektivt, som klimaendringer og migrasjon.

Verket er satt sammen av en serie fotografier, som ruter i en gammel filmrull. Til sammen lager de en bevegelse som kan oppleves av forbipasserende på stien på den andre siden av elven. Handlingsforløpet i bildene vil endre seg avhengig av hvilken retning man er på vei.


 

 

Her kan du lese hva Helen Mollatt sa i sin tale:

Vi i Moss Kommune følger det Viken fylkeskommune har satt som mål i sin handlingsplan. Vi har en ambisiøs kulturpolitikk og setter oss ambisiøse mål. Vi vil ha et sterkt, samlet og bærekraftig kunst- og kulturliv, med vekt på kultur og mangfold. Kunst i offentlige rom er uten sammenligning det mest demokratiske virkemiddelet for et budskap vi har. Liker man ikke budskapet kan man simpelthen se bort. Liker man det man ser, kan man fortsette å se på det, bli i verket. Bli del av det, som ett stykk inkludert menneske. Det var den svenske poeten Tua Forström som skrev følgende ord: "Och jag kallede det en dröm, för jag ville stansa..." Disse ordene kan brukes som inngangsdør til Charlotte Thiis Evensens installasjon Adrift som vi står foran her.

I 16 suksessive fotografier er vi med på at et ungt menneske kommer svømmende fra dypet utenfor synsrammen og etterhvert bryter gjennom vannflaten for å trekke luft, for så å forsvinne under synsrammen i nest siste bilde. Hun kom fra intet og forsvinner i dypet. I de bildene hun er over vannflaten, lukker hun øynene i det hun trekker pusten og og når hun åpner dem igjen er det med en bekymring. Så ser vi henne svømme videre.

Er dette bilder på oss mennesker og jordkloden vår? Er det det en kommentar til vårt forhold til vann, stedet der vi evolusjonært alle sammen kom fra en gang for lenge siden? Vi vet også hva vannet gjør med oss dersom vi ikke våkner opp og griper inn i vår forvaltning av kloden. Eller er det slik den finske fotograf Susanna Majuri ville gjort det; et drømmebilde der vi bare kan forsvinne inn i drømmen? Når bildene henger her langs livsnerven til byen Moss, Mosseelven - vår elv - får vannet i bildet ekstra kraft. For stedet er jo der alle byens stolte historier ble skapt, både de som handlet om oppfinnsomhet og bruk av vannets stolte kraft, og de som handlet om enkeltmennesket som bidro til den store utviklingen. Alle de som var involvert i dette fra de første sagbrukene, tømmerfløtingen, jernverket, mølledriften og bryggingen av de edle dråper, bar hver og en på sin drøm. De kom -og de dro. Inn og ut av tiden.  

Veggen verket henger på tilhører denne historien. Det veggen og kunstverket skuer mot er den nye del av Moss, plassert på fundamentene av sagbrukene, jernverket, Petersson og Bernt Ankers vakre 1700-tallspark. Til borgerne i Moss, kan jeg bare si: stopp opp et øyeblikk, nyt verket, nyt elven vår, og ny byen. Takk til deg, Charlotte Thiis Evensen, for at du hjelper oss på veien mot våre ambisiøse mål. Men ekstra takk skal du har fordi du også ga oss en drøm, en tanke og noe å undre oss over