Om Mossekonvensjonen

 

Publisert av Tale Westvik. Sist endret 30.09.2015

Mossekonvensjonen (Stortinget) - Klikk for stort bilde

Våren 1814 gjorde Norge opprør mot Europas stormakter som krevde at landet gikk i union med Sverige som del av fredsoppgjøret etter Napoleonskrigene. Den 17. mai ble grunnloven vedtatt og Christian Frederik valgt til norsk konge. Han hadde kommet til Norge som stattholder i mai 1813.

Sverige godtok ikke et selvstendig Norge. Uten hell forsøkte stormaktene å rokke Christian Frederik, som fra 21. juli hadde hovedkvarter i hovedbygningen på Moss jernverk, det som i dag er Konventionsgaarden. Den 27. juli 1814 angrep svenske styrker Norge. Snart tilbød Karl Johan forhandlinger, noe Christian Frederik og regjeringen åpnet for 8. august.

Forhandlingene begynte i Moss 10. august og var ferdige 14. august. De første dagene forhandlet Christian Frederik alene med generalmajor Magnus Björnstjerna. For Christian Frederik kostet dette mye. Det innebar at han sviktet selvstendighetspolitikken han hadde stilt seg i bresjen for våren 1814. Derfor møtte han også skarp motstand fra sine egne statsråder da de møtte kongen på Moss Verk 13. august. De overtalte Christian Frederik til å gå til et siste slag, men forslaget løp ut i sanden, det var intet å hente på slagmarken.

Motvillig sluttførte deretter statsrådene Niels Aall og Jonas Collett forhandlingene, som munnet ut i Mossekonvensjonen. Avtalen satte sluttstrek for den siste krigen mellom Sverige og Norge. Samtidig godtok Karl Johan grunnloven. Motkravet var at Christian Frederik abdiserte. Mossekonvensjonen åpnet for det siste kapittelet i historien om 1814, det overordentlige Stortinget høsten 1814, som munnet ut i valget av Karl XIII som norsk konge og etableringen av den svensk-norske unionen.

Fant du det du lette etter?

Kontaktinformasjon

Kultur
Rådhuset, Kirkegata 15
Postboks 175
1501 Moss
Telefon : +47 69 24 80 00
Faks : +47 69 24 80 01