Miljøgifter i Mossesundet - Videre arbeid

Fotograf: ibj
Mossesundet fotograf ibj

Arbeidet med miljøgifter i Mossesundet vil fra og med 2012 skje i regi av Vannområdet Morsa. Moss kommune vil i løpet av 1. kvartal 2012 gi innspill til miljømål for sundet. Forslaget til miljømål skal ta hensyn til framtidig bruk av sundet.

Publisert av Knut Bjørndalen. Ansvarlig Knut Bjørndalen. Sist endret 14.12.2011
 

Moss kommune i samarbeid med Vannområdeutvalget Morsa og Fylkesmannen i Østfold tok i 2008 initiativ til en kartlegging av sedimenttilstanden i Mossesundet. Det ble påvist relativt høye verdier av miljøgifter i sundet, men resultatet var som forventet ut ifra den aktiviteten knyttet til industri og maritim virksomhet som tidligere har vært i området. Resultatet viser at de høyeste konsentrasjoner av miljøgifter ble funnet i den sydlige delen av sundet.

Undersøkelsene som ble utført i 2008 ble i 2009 fulgt opp med videre undersøkelser. Hensikten var 1) å undersøke miljøgiftinnholdet i fisk og skalldyr som grunnlag for kostholdsråd, 2) avklare og avgrense tiltaksbehovet og 3) å kartlegge kilder på land.

1. Kartlegge miljøgiftinnhold i fisk og blåskjell som utgangspunkt for en ev. revidering av kostholdsråd

Det ble funnet svært små konsentrasjoner av miljøgifter i fisk og blåskjell. Basert på disse resultatene konkluderte Mattilsynet at det er trygt å spise fiskefilet og blåskjell fanget i Mossesundet. Det generelle kostholdsrådet for ytre Oslofjord er uendret.

2. Avklare og avgrense tiltaksbehovet på sjøbunnen

Kartleggingen av metaller og organiske miljøgifter i sedimentene i 2009 ble begrenset til sørlige del av Mossesundet og Kambo, disse områdene hadde ved undersøkelsene i 2008 pekte seg ut med størst forurensningsproblem. Prøver fra de grunne områdene ned til 20 m vanndyp ble prioritert.

Risikovurderingen i denne undersøkelsen bekreftet funnene fra 2008: konsentrasjonen av kobber, kvikksølv, PAH,TBT og PCB i sedimentene i sørlige del av Mossesundet var så høye at de representerer en risiko for økologiske effekter. Undersøkelsene viste at de høyeste konsentrasjonene av kobber, kvikksølv og PAH finnes utenfor gamle Moss verft.

Tilsvarende vurdering av data fra prøvetaking ved Kambo viste at innholdet av kobber og
kvikksølv ikke representerer en risiko for økologiske effekter, som sør i sundet. Konsentrasjonene av PAH, TBT og PCB forekom imidlertid i så høye konsentrasjoner at de også her utgjør en risiko for økologiske effekter.

Videre ble resultatene benyttet i en videre risikovurdering som hadde som mål å bedømme om sedimentene utgjør en risiko for miljø- og human helse. Denne risikovurderingen sammen med kornfordelingsanalyser og analyse av sedimentkjerner viste at:

 Porevann fra sedimentene i sørlig del av Mossesundet utgjør en potensiell risiko for
toksiske effekter på sedimentlevende dyr.
 Porevann fortynnet med overliggende vannmasser gir en akseptabel risiko for økologiske
 effekter.
 Sedimenter på mindre enn 20 m vanndyp utgjør en større miljørisiko enn sedimenter på
 dypere vann.
 Sedimentene ved gamle Moss skipsverft har de høyeste konsentrasjonene og utgjør
Størst risiko for økologiske effekter.
 Sedimentene i de grunne områdene er utsatt for erosjon. Naturlig restitusjon i de grunne
Områdene er derfor lite sannsynlig.
 Konsentrasjonen av metaller og organisk stoff i sedimentene er redusert med tiden.
Dette ser ikke ut til å være tilfelle for de organiske miljøgiftene. Naturlig restitusjon av
sedimentene på dypere vann i sundet vil sannsynligvis ta flere tiår.

3. Kartlegge kilder på land

I 2010 ble det utført analyser av metaller, PAH og PCB i overvann fra 11 kummer som totalt
drenerer hele omkringliggende landområde til Mossesundet. I tillegg ble det utført analyser av vannmassene i Kambobekken og Mosseelva.

Hovedmålet med undersøkelsene var å spore om det var store forskjeller mellom de ulike
vannforekomstene, for om mulig å peke på ulike kilder.

Analysene viste at vann fra Kongensgate, byområdet øst for kanalen og Kambobekken har de høyeste konsentrasjonene av PAH. Videre ble det målt vesentlig høyere konsentrasjoner av PCB fra området vest for kanalen, Kambobekken og Mosseelva enn fra byområdene øst for kanalen. Konsentrasjonen av PAH er ikke høyere enn at vannkvaliteten kan karakteriseres som god. Det finnes ikke grunnlag for å vurdere PCB på samme måte, men konsentrasjonene er lavere enn grenseverdien som benyttes for avrenning fra deponier.

Konsentrasjonen av kobber og sink var høyest i vann som drenerer ut til Sundkaia og til Krossern. Konsentrasjonene var høyere enn det som regnes som akseptabel avrenning fra
deponier. Konsentrasjonene av kobber og sink er generelt så høye at det er risiko for toksiske effekter på vannlevende organismer, dette gjelder alt overvann og Kambobekken, men ikke Mosseelva. Overvann som drenerer ut til Sundkaia og ved Sundstredet har også såpass høye konsentrasjoner av nikkel at det kan gi toksiske effekter på vannlevende organismer. Selv om det er målt høye konsentrasjoner av kvikksølv i sedimentene i Mossesundet ble det ikke registrert kvikksølv i verken overvann eller i elvene.

Fordi både Mosseelva, men også Kambobekken, fører mye vann blir totaltilførselen av PAH og PCB stor fra disse to vannforekomstene, sammenlignet med tilførslene fra overvann.
Undersøkelser tyder på at Mosseelva gir et større bidrag av metaller og PAH til Mossesundet enn sjøbunnen i området. Det er imidlertid større spredning av PCB fra forurenset sjøbunn i sundet enn fra Mosseelva, Kambobekken og overvann.

Tiltaksbehov og ansvar

Undersøkelsene har vist at sedimentene i Mossesundet utgjør en uakseptabel risiko og at det fortsatt er uavklarte kilder til forurensning i sundet. For å kunne vurdere tiltaksbehovet mot forurensningen er det nødvendig å utarbeide miljømål for Mossesundet. Først
da kan tiltaksbehovet endelig bestemmes, og hvilke typer tiltak som vil være mest
hensiktsmessig for å nå målene.

Miljøkvaliteten kan sette begrensinger på bruk av området. Bruken av Mossesundet må derfor ha en sentral plass når miljømålene vurderes. Videre styres miljøkravene til vannresipienter gjennom lovverket og vanndirektivet.

Det er statlige forurensningsmyndigheter som forvalter og håndhever relevante deler av forurensningsloven og forurensningsforskriften som angår forurenset sjøbunn. Behovene for opprydding i forurenset sjøbunn er store. Begrensede ressurser til opprydding fra ulike aktører gjør det allikevel nødvendig å prioritere innsatsen. Det er utarbeidet fylkesvise tiltaksplaner for opprydding for de 17 høyeste prioriterte områdene. Mossesundet er ikke med blant disse prioriterte områdene.

Arbeidet med gjennomføring av vanndirektivets ledes av vannregionmyndigheten. Det er
vannregionmyndigheten og vannregionutvalget som skal utarbeide og godkjenne miljømålene.

Arbeidet med undersøkelser av miljøgifter i Mossesundet har hittil vært ledet av en
arbeidsgruppe med representanter for Vannområde Morsa, Fylkesmannen og Moss kommune.
Moss kommune har hatt prosjektledelsen.

   

Søk

Kontaktinformasjon

Moss kommune Rådhuset, Kirkegata 15 Postboks 175, 1501 Moss
E-post : post@moss.kommune.no
Telefon
: +47 69 24 80 00

Org.nr.
: 944 383 476
Åpningstid
: 08:00-15:00

Skriftstørrelse

Normal skriftstørrelse Større skriftstørrelse Størst skriftstørrelse

Snarveier

  • Utskriftsvennlig versjon SkilleTegn
  • Søk SkilleTegn
  • Tips en venn SkilleTegn
  • Lag PDF SkilleTegn
  • Legg til favoritter
Jobbe i kommunen?
Moss kommune på Facebook
Jernbaneplanlegging
Når hentes avfallet?
Rådmann Bente Hedum      Kommunalsjef Are H. Solvang      Mottak post E-post